Ja da, nå er han tilbake!

SPENNING: Etter fjorårets ambisiøse roman og vårens slappe novellesamling viser Jo Nesbø igjen at han er en mester i å skape spenning.

Vår anmelder var ikke overbegeistret for de to forrige bøkene fra Jo Nesbø, men sommerens novellesamling liker han.
  • Tarald Aano
    Redaktør
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Jo Nesbø: Rotteøya og andre fortellinger. 351 sider. Aschehoug.

Produktiv er han i hvertfall, superstjernen Jo Nesbø som i sommer leverte sin andre novellesamling for året. Og la det være sagt med det samme: «Rotteøya» er atskillig bedre enn vårens slappe, og tidvis uferdige, «Sjalusimannen» – her er han stram og presis både i språk, struktur og intriger.

De fem novellene, eller fortellingene som Nesbø kaller dem, er ulike både i form og tema. Men noe knytter dem sammen:

Oftest dukker det opp en jeg-forteller (eller to), og flere av tekstene er dystopiske framtidsthrillere om hva mennesker er villige til å gjøre for å overleve. Sykdom, framtidsfrykt og enkeltmenneskets desperate kamp for å overleve - ved å bryte både etiske normer og lovverk - preger flere av fortellingene her. Som hovedfortelleren i tittelnovellen formulerer det: «’Grenseoverskridende handlinger’ gir ikke lenger mening når grensene er blitt fjernet.» Det gir samlingen en helhet som «Sjalusimannen» manglet.

Slik løfter denne teksten, som framtidslitteraturen ofte gjør, fram sentrale eksistensielle og moralske spørsmål underveis. Påtrengende blir det aldri, ettertanken serveres i akkurat passe doser slik at grublerne kan fordype seg og andre kan stormlese videre mot neste spenningstopp, neste uventede vending, neste aha-opplevelse.

Samtidig deler i alle fall tittelnovellen et annet trekk med store deler av science fiction og annen framtidslitteratur: Behovet for å forklare hvorfor verden er så annerledes enn den vi kjenner. Derfor drar Nesbø oss gjennom ganske lange partier der han forteller om pandemien som la samfunn i grus og ryddet vei for lovløshet i alle sosiale lag. Det blir ganske traurige transportetapper som litt for ofte bremser tempoet, særlig i hovedhistorien på 122 sider: «Folk døde som fluer. Først som følge av sykdommen, så som følge av at økonomien, og etter hvert de politiske og sosiale institusjonene brøt sammen. Pandemien rammet selvsagt de fattigste hardest (...)»

Men vi tåler det, for denne beretningen har hovedsakelig solid framdrift og en struktur som viser hvorfor Nesbø er en krimforfatter av internasjonalt format.

I tillegg funker tekstene som har et veldig tydelig Roald Dahl-preg, godt selv om grepene jo er velkjente. Ypperlig håndberk, denne gang!

Les også

  1. Denne gang er han best når han er kort. Veldig kort

  2. Nesbøs mesterverk? Slett ikke!

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. En bok om voldtekt

  2. Hvis noen vil hente fram krimdronning-tittelen igjen, er det greit for meg

  3. Så galt kan det gå når en voksen tukler med barn

  4. Opp­rørende be­skriv­else av hvor kynisk arbeids­folk er blitt ut­nyttet

  5. Anmelderen er imponert: En historisk roman av de sjeldne!

  6. Kunnskapsbasert og entusiastisk om viking­tida

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Jo Nesbø