Fucking Stockholm

Beinhard mafiakrim om pengegriske skurker i Stockholms underverden.

Publisert: Publisert:

  • Kine Hult
    Journalist
iconDenne artikkelen er over 11 år gammel

Til å være debutant har advokaten Jens Lapidus gjort det langt over gjennomsnittlig bra både med hensyn til oppmerksomhet og salgstall.

Første del av den planlagte Stockholm Noir-trilogien er også et på mange måter oppsiktsvekkende stykke arbeid. Forfriskende fordi den er fortalt utelukkende fra skurkenes synsvinkel — her er det ingen alkoholiserte politispanere som mislykkes i kjærlighetslivet - og politiets arbeid med å avdekke den organiserte kriminaliteten blir bare referert til gjennom rettsdokumenter og hemmeligstemplede rapporter.

Fortellerperspektivet deles mellom den småkriminelle Jorge, wannabeen JW og den hardkokte jugoslaviske torpedoen Mrado. Felles for dem er jakten på kjappe penger, mens de forsøker å klatre i maktens hierarkier. Hensynsløsheten de viser i sin streben etter cash, balanseres fint med hensynet til familie og kjærester, og selvsagt skjærer det seg på forskjellige måter.

Språklig har Lapidus lagt seg på en ganske minimalistisk linje, med korte, til tider temmelig amputerte setninger. Ofte får man nesten følelsen av å lese et utkast til et filmmanus. Samtidig passer den litt slitsomme litterære stilen og den ivrige bruken av punktum godt til de personene den beskriver - avstumpet, men med nyanser.

Forfatteren gir også et godt bilde av et undergrunnsmiljø hvor greinene vokser langt inn i de rike og vellykkedes verden, og hvor mennesker fornedres og utnyttes på det groveste for at noen få skal kunne bo i fancy leiligheter og brenne av ufattelige mengder tusenlapper på designerklær og champagne.

Publisert:

Les også

  1. Spektakulært, men ikke mer

  2. Når alt er over

  3. Når alt er over

  4. Neppe banebrytande

  5. Barndomsminner

  6. Tjapp billist

  1. Bokanmeldelse
  2. Litteratur
  3. Anmeldelse