Metervis med pizzalykke

Noen ganger er det ingenting som er bedre enn en skikkelig italiensk pizza. Og den de lager på nystartede Mano er så god at vi kunne spist den hver dag.

Publisert: Publisert:

Mano pizza har ikke så mange sitteplasser, men de som klarer å kapre seg en stol, har mye å se fram til. Foto: Fredrik Refvem

  • Kine Hult
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel
Grade: 5 of 6 stars

Finnes det noe bedre enn skikkelig pizza? Med skikkelig tynn, sprø bunn, luftig skorpe, stekt i et monster av en pizzaovn på temperaturer stekeovnen hjemme knapt våger å drømme om og servert mens den fortsatt er rykende varm? Det er en grunn til at denne kulinariske genistreken er så populær. Men i likhet med en annen folkekjær rett, burgeren, kan pizza være både fantastisk godt og usigelig trist og kjipt. Sånn er det ofte med retter «alle» kan lage, eventuelt kjøpe i frysedisken, hvor man er garantert noen av de sletteste etterligningene som noensinne er laget av denne delikatessen.

Sånn sett skulle man tro at det å lage en god pizza var en utrolig komplisert operasjon, men det er det ikke nødvendigvis. Man kan komme veldig langt med god tid, høy varme, gode råvarer og godt håndlag. Det er en sann glede når man finner steder hvor alt dette klaffer, og det gjør det der Langgata og Pedersgata møtes i Stavanger. I etasjen under den like ferske burgersjappa Hekkan, har en gjeng pizzaentusiaster åpnet det som viste seg å være et svært populært take away-utsalg. Men det er også et spisested, selv om de aller fleste av pizzaene som ble produsert på det åpne kjøkkenet, forsvant ut av huset den kvelden vi stakk innom.

Travelt, men trivelig

Det er altså ikke hit du skal gå hvis du er ute etter en romantisk Lady og Landstrykeren-opplevelse med levende lys og oppmerksomme kelnere som svever mellom bordene. Mano pizza, i hvert fall da vi besøkte stedet, er fryktelig travelt, og man må selv bestille ved kassen. Det betyr heldigvis ikke at stedet er utrivelig. Det er enkelt, men stilfullt innredet, og får du en av plassene på barkrakk langs kjøkkenet, kan du følge med mens pizzakokkene tilbereder metervis med pizza, bokstavelig talt.

Mano lager nemlig firkantet pizza, og man kan bestille 25, 50, 75 eller 100 cm. Prisene er de samme uansett hvilken variant du har lyst på, og det går an å kombinere ulike typer på en og samme meter. Eller halvmeter, om man nøyer seg med det. Det gjorde vi, og det viste seg å være akkurat passelig for to personer, i hvert fall siden vi hadde delt en forrett av parmaskinke, ruccula og herlig kremet mozzarella mens vi ventet på kveldens høydepunkt. Dette høydepunktet ble sammensatt av to ulike varianter: En del med klassisk tomatsaus, mozzarella, sterk pepperoni og chili, og en med hvit saus, sjampinjong, steinsopp og trøffelolje. Det er ingen overdrivelse å si at dette gikk ned på høykant. De travle pizzakokkene har nemlig klart å finne formelen for den perfekte pizza. Det handler blant annet om at deigen får heve i minimum et døgn, slik at den blir utrolig luftig og saftig. Det handler også om at pizzaene formes for hånd. Pizzanerdene blant oss vet at kjevle er fy-fy, fordi det slår lufta ut av deigen. Denne skånsomt bearbeidede herligheten toppes så med saus av italienske kvalitetstomater, skikkelig god mozzarella og akkurat passelig med topping. Man skal som kjent ikke overfylle en pizza. Her er balansen perfekt, smakene harmonerer godt og konsistensen er akkurat som den skal være.

Kort drikkekart

Egentlig er det nesten litt synd at det ikke er flere sitteplasser i lokalet, for det er ingen tvil om at dette er mat som er aller best når den kommer rett fra ovnen og ikke har reist omkring i en pappeske før den skal spises. Men man må jo bare ta ting for det det er, og Mano driver tilsynelatende først og fremst med take away. Det betyr også at servicenivået ikke er det samme som på en god restaurant, og at drikkekartet er begrenset. Når det er sagt fungerte øl fra Rygr og rødvin fra pizzaens hjemland godt til det kjøkkenet disket opp med. Vi avsluttet dette herlige måltidet med en slags innbakt pizza fylt med nutella og mascarpone. Det kunne noen av oss spist hver dag hvis vi hadde fått lov. Pizzaen også, strengt tatt.

Mano pizza er også et godt eksempel på at det ikke trenger å koste skjorta å spise seg god og mett på utmerket mat. Det koster 140 kroner per 25 cm pizza om man inntar herligheten på stedet, og 125 kroner for take away. Med rikelig med mat, tre øl og et glass rødvin havnet regningen rett nord for 800 kroner. Det er det vel verd.

Publisert:
  1. Helt greit på Hauen

  2. Denne nykommeren er blant byens aller beste spisesteder

  3. «ReNaa i nye, lekre omgivelser byr på en unik restaurantopplevelse, et minne for livet»

  4. Anonym Michelin-inspektør: Slik jobber vi og slik unngår vi å bli avslørt

  5. «Café Sting er et veldig bra utested, men noe mat-tempel er det ikke»

  6. Nykommer lever ikke opp til egne ambisjoner

  1. Spise ute
  2. Anmeldelse
  3. Restaurantanmeldelse