- Kaizers-markører som pumpeorgel, gassmaske og sigøynermusikk er ikke en del av soloprosjektet. Nå er det nye musikere, nye lyder, nye produsenter, ny instrumentering, nye sanger, nye beats.

– Dette albumet er en ny start og en ny grunnmur, sier Janove Ottesen, som for andre gang slipper sin første soloplate.

Publisert: Publisert:

Janove Ottesen slipper nå soloalbumet «Artisten & Marlene» og skal stå på scenen igjen for første gang siden Kaizers ga seg for snart fire år siden. Foto: Anders Minge

– Hør! I utganspunktet er det bare to akkorder. Men det skjer masse her. Jeg har hørt denne 100 ganger. Det er så mye her.

Janove Ottesen sitter i kjelleren hjemme i Stavanger. Her har han rigget seg til i hjemmestudioet og snakker på inn- og utpust om 50 Cent, Missy Elliot, Dr. Dre, Timbaland, Pharrell, Coldplay, The War on Drugs og Radiohead.

– Jeg leter ikke etter noe, men jeg finner inspirasjon til måter å gjøre ting på. Hvordan kombinerer de flinkeste folkene beats og instrumenter? Hvordan får de rolige sanger til ikke å bli kjedelige? Selv om jeg lager pop på norsk er det tankegangen til de store r´n´b- og hiphop-folkene som kanskje har betydd mest for meg de siste 10-15 årene, sier han, før det kommer en lang utgreiing om Snoop Dogg, Eminem, Justin Timberlake, Destiny´s Child, Beyoncé. Geniale folk. Jeg lager jo ikke sånn musikk, men jeg er veldig inspirert av dem. Du får ikke veldig rockekred av det, men hey! Jeg liker det.

Det er bare noen timer før Ottesens soloplate «Artisten & Marlene» slippes løs på folk. Mannen som gjorde utslag på alle radarer med Kaizers Orchestra mellom 2001 og 2013 har nytt band, ny musikk og nye krefter. Tiden går forferdelig fort, men det har rent en god del liter vann i havet siden Kaizers takket for seg.

Ottesen har brukt tiden til å være familiemann, kjøpe ulvehund, skrive teatermusikk, jobbe med musikalideer, symfoniideer og en rekke andre prosjekter. De fleste har handlet om å komponere musikk. Det er lenge siden han har stått ytterst på scenekanten om hisset opp allmuen til allsang. Savnet har meldt seg noen ganger, selv om han har levd herrens glade komponeringsdager. Mye har vært musikk for andre. Han skal fortsette med det, men nå ryddes bordet for Janove solo.

LES OGSÅ:

Les også

Jan Zahl: Gi blaffen i dei unge!

Janove Ottesen. Foto: Anders Minge

Stort album

– Jeg vil at det skal være så catchy som mulig, men jeg er ingen hit-snekker eller kommersielt utspekulert sangskriver. Jeg respekterer de som kan det faget, de som kan formelen for å lage en hit som alle plutselig elsker. Jeg lager ikke siste skrik av radiopop. Det har jeg aldri gjort. Min musikk er litt intrikat, men jeg vil at den samtidig skal være in your face, helt umiddelbar og skape allsang. Alle må være med. Du, mor di, sønnen din og alle.

Ottesen satte seg fore å lage noe som var heftig, variert, umiddelbart og iørefallende. Samtidig ville han ha kompleksitet og motstand. Et stort album med minst 15 sanger.

LES OGSÅ:

– Trikset er å få utfordrende musikk med særpreg til å oppleves fint og flytende. Ta Radiohead som eksempel. Det har klart det, men du bør gi platene deres mange runder før det sitter.

– Gjelder det samme din plate?

– Ja, jeg mener det. Gi gjerne albumet noen måneder. Mitt eget perspektiv er 10 år og 5-6 plater. Dette albumet er min nye grunnmur.

Krigen, mafiaen, vodkaen og polkaen tilhører fortiden. Denne gangen er det historien om den russiske ballettdanseren Rudolf Nurejev som fikk slusene til å åpne seg. Nurejev hadde en tøff oppvekst i nærheten av Irkutsk. Han danset tross motstand fra faren, hoppet av til Vesten, levde et turbulent liv og et ulykkelig kjærlighetsliv samtidig som han ble en danselegende.

Ut fra dette har Ottesen laget et lite univers, en fortelling om Artisten og Marlene, to forskjellige dansere, et naturtalent og en perfeksjonist, som vokser opp som barndomsvenner og ungdomskjærester før de ufrivillig havner på hver sin side av Europa.

Janove Ottesen. Foto: Anders Minge

Skillevegger

– I årene som kommer holder de kontakt via brev og en sjelden telefon. Tilfeldigheter, eller skjebnen, gjør at de to som voksne havner under vingene til samme operaeier i Russland og får en sjanse nummer to til å finne ut hva de vil med livene sine. Sangene er løsrevne scener fra dette universet. Alt kretser rundt tre elementer: Kunsten, ambisjonene og kjærligheten. Det er tre størrelser jeg selv har prøvd å balansere i 20 år.

– Med suksess? Off, det ble litt «vi og våre» her nå...

– Hehe, men jo, det tror jeg har gått ganske godt. Jeg har alltid hatt ambisjoner, og jeg har oppnådd en god del. Kunsten har alltid vært viktig for meg, og jeg kan fremdeles legge meg i senga om kvelden ved siden av ungdomskjæresten min - heldigvis.

– Et spørsmål som vi ikke kommer unna her: Du har laget deg et fiktivt univers, du synger på norsk, du...

– ...jeg vet hvor du vil, og ja, det er nok dem som vi si at dette ligner veldig på Kaizers, og jeg forstår det. Men dette er min metode, mitt verktøy for å skrive musikk. Det var sånn jeg jobbet i Kaizers. De andre hadde andre måter å gjøre ting på. Til sammen ble det Kaizers Orchestra. Metoden bruker jeg fortsatt. Det er min måte å være kreativ på. Det er min stil.

– Føler du behov for å sette noen klare skillevegger mellom Janove solo og Kaizers?

– Njeeei, ikke for min egen del, men jeg forstår at folk tenker på det. Kaizers-markører som pumpeorgel, gassmaske og sigøynermusikk er ikke en del av soloprosjektet. Nå er det nye musikere, nye lyder, nye produsenter, ny instrumentering, nye sanger, nye beats. Jeg blander sjangere, både innad i sangene og på albumet som helhet. Jeg vil vise variasjon og jeg er helt sikker på at dette kommer til å bli kanon å spille live.

Nytt, nytt, nytt

Ottesen har en soloplate på samvittigheten fra før, engelskspråklige «Francis' Lonely Nights» fra 2004. Likevel ser han på dette som en solodebut. På den kommende turneen er det kun disse 15 sangene som gjelder. Ingen gamle hits, ingen coverlåter eller annen fyllmasse.

– Jeg har 15 nye sanger og et jækla godt band. Det holder i massevis.

– Så absolutt ingen Kaizers-sanger?

– Nei, det er helt uaktuelt. Vi har folk i bandet som spilte i September When også, men...

– ...ingen «Bullet me»?

– Ingen «Bullet Me». Ingen sanger fra Atomic Swing, Morten Abel eller Stefan Sundstrøm, selv om musikerne har spilt med dem. Vi har 15 Janove-sanger. That´s it.

– Hva gjør du når en på første rad roper på «Hjerteknuser»?

– Ja, hva gjør jeg da? Jeg smiler, men jeg spiller den ikke.

Publisert: