Nostalgisk nyskapning

Forfriskende fra gamle rockere, men likevel kjærkomment kjent.

Publisert: Publisert:

Pearl Jam er fra venstre Matt Cameron, Jeff Ament, Eddie Vedder, Stone Gossard og Mike McCready. Foto: Danny Clinch

  • Stella Marie Brevik
    Journalist

Grade: 5 of 6 stars

Pearl Jam: «Gigaton» (Republic/Universal)

Jeg fant Pearl Jam albumet «Ten» i mammas cd-samling da jeg var rundt 14 år. Jeg brente sporene over på en murstein av en Ipod.

Musikken og tekstene var bekmørke, men lydbildet kjent. Etter å ha lest meg opp på musikkhistorie, fant jeg ut at den kjente lyden ble kalt «grunge» og dukket opp på 90-tallet. Bandet ble altså puttet i samme bås som Mudhoney og Nirvana, og «Ten» ble på Ipoden frem til den gikk av med døden i 2014.

Debutalbumet til Seattle-baserte Pearl Jam, «Ten» altså, ble sluppet i 1991 og skled rett inn i datidens skitne og emosjonelle grungescene. De bekmørke sære, vonde og vakre tekstene, sammen med vokalist Eddie Vedders stemme, falt så i smak at bandets debut solgte flere eksemplarer enn Nirvanas «Nevermind». Det sier litt.

Nå, nesten 30 år senere, kommer bandets 11. album «Gigaton».

Fallhøyden er stor når et band med storhetstid på 90-tallet slipper ny fullengder 30 år etter det man kan kalle glanstidene, men Pearl Jam har holdt koken: Senest i 2015 fikk bandet en Grammy for albumet «Lightning bolt».

Jeg forventet å høre en utvannet versjon av «Ten», men i stedet har Pearl Jam greid å lage et underholdende album, samtidig som lyden er betryggende kjent. 14-årige meg ville ha brent «Gigaton» med like stor begeistring som jeg gjorde med «Ten».

«Gigaton» høres ikke ut som en gjeng gamle rockere som desperat prøver å holde hodet over vannet. På «Gigaton» eksperimenteres det mer enn tidligere: Grungen er ennå til stede, men flere av låtene er mer pønk enn 90-talls grunge.

Utgivelsen er drevet av Eddie Vedders umiskjennelige vokal og Matt Camerons stødige trommer og simple, men effektive garasjerock-riff.

Tittelen sier noe om hva man kan vente seg: Gigaton: a unit of explosive power equivalent to one (10⁹) billion tons of TNT.

Og det starter i kjent Pearl Jam-stil.

Så kommer spor tre, «Dance of the clairvoyants», som får øyenbrynene til å heve seg for første gang: Er det Talking Heads, tenker jeg, og tar feil. Vedder er derimot tydelig inspirert av 80-talls gruppa:

I'm in love with clairvoyants

'Cause they're out of this world

Skiva består 50/50 av «gigatonns-låter» og noen litt langdradde ballader. Man overlever derimot balladene, fordi tekstene og Vedders fremføring er av høy klasse:. Som på «Seven o’clock»:

For this is no time for depression

or self-indulgent hesitance

This fucked up situation

calls for all hands, hands on deck

Vedder lar seg provosere av tingenes tilstand og kan uttrykke seg både høyt og lavmælt:

The lengths we had to go to then

To find a place Trump hadn't fucked up yet

Låten «Quick Escape» handler om å komme seg vekk fra galskapen her på jorden, bokstavelig talt.

Kjærlighet, mellommenneskelige relasjoner og politikk. Bandet er innom de store temaene, men albumets røde tråd virker å være virkelighetsflukt og et ønske om forandring.

Fra «River cross»:

Let it be a lie that all futures die

While the government thrives on discontent

And there's no such thing as clear

Proselytizing and profitizing

As our will all but disappears

«Dance of the clairvoyants» er klart låten der bandet tar det største steget ut av komfortsonen. Det er også en av platens beste. Det tilsier at bandet ikke ville hatt vondt av å dra sjangerstrikken litt lenger.

Uansett, Pearl Jam har greid å lage et album som vil tilfredsstille gamle fans, samtidig som de viser at de ennå har noe å tilføye dagens musikkscene. Ikke verst.

Beste spor: «Dance of the clairvoyants», «Quick escape» «River cross».

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Sandnes-selskap vil ha ansatte i permanent hjemmekontor

  2. Sirdal trekker begjæring om tvangsvedtak i saken om den gravide kvinnen – parets advokat varsler etterspill

  3. Helsedirektoratet sier nei til Sabeltann-forestillinger med 800 i publikum

  4. Se praktanlegget: Bli med på omvisning i Sandnes Ulfs nye storstue

  5. Flere tusen mennesker demonstrerer utenfor Stortinget - flere på vei

  6. – Lett å jukse i norske bomstasjoner

  1. Musikkanmeldelse
  2. Musikk
  3. Anmeldelse