Fra TV-kjendis til krimsuksess

BOK: Godt, gammeldags politiarbeid i forutsigbar seriemorderkrim.

Anki Edvinsson er aktuell med krimromanen «Havfruen».
  • Marit Egaas
    Stavanger
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Anki Edvinsson: Havfruen. Krim. 448 s. Oversatt av Kjersti Velsand. Kagge Forlag.

Svenske krimforfattere er nesten like tallrike som stjernene på himmelen. Mange av de beste er kvinner, og handlingen er ofte lagt til Norrland eller et mindre sted på kysten lenger sør. Et nytt stjerneskudd er Anki Edvinsson, en svensk TV-kjendis som nå er ute med sin tredje roman fra politiet i Umeå.

Det begynner med en selvmordsbomber, så dreier handlingen over til kriminelle gjenger og tre mindreårige flyktninger som står bak flere ran. Men dette er bare oppvarming, handlingen skyter først fart når en hjemløs kvinne blir funnet drept under en bro.

Etterforsker Charlotte von Klint, partneren Per Bergh og resten av teamet etterforsker bredt, som det heter i de kretser, og finner nokså snart tegn til at en seriemorder står bak. Dermed er jakten i gang. Klarer de å finne han eller henne før nye drap blir begått, og er det noen forbindelse mellom de unge flyktningene og morderen?

Dette er en klassisk politiroman som legger stor vekt på realistisk framstilling av etterforskningen. Charlotte har overklassebakgrunn fra Stockholm og Per har en kreftsyk kone, men for øvrig er de nokså normale folk. Ingen særheter, genialitet eller forsøk på å unngå lover og regler, men godt, gammeldags politiarbeid.

En av de unge flyktningene, Ibrahim fra Syria, er gitt stor plass i romanen. Hans dramatiske historie og tapre forsøk på å bli en del av det svensk samfunnet gjør inntrykk, spesielt sett i forhold til hva som skjer med de to kameratene. Det samme gjør samfunnets holdninger til ham, og hat og trusler som kommer fram i sosiale medier. Det kan minne litt om Elin Perssons fine ungdomsroman «De afghanske sønnene» som fikk Nordisk råds barne- og ungdomsbokpris i 2021.

Men først og fremst handler dette om seriemorderen, en slags formel 1 innen krimsjangeren. Her greier ikke forfatteren å skape nok spenning og uhygge, og dette har vært gjort mye bedre før. Det er vanskelig å identifisere seg med eller føle empati med personene, og selv om morderen er en dyktig manipulator som kjemper med et kobbel av demoner, er han nokså uinteressant. Romanen har stort tempo, og kryssklipping mellom ulike personer og synsvinkler gjør det lettlest og spennende. Men intrigen er forutsigbar og tradisjonell, og en liten twist på slutten som også peker mot neste bind i serien, funker ikke noe særlig. Her mangler altså den x-faktoren som skal til for å heve dette over gjennomsnittet.

Publisert: