Christopher Hals Gylseth: Thorbjørn Egner - Tigergutt kan alt !

Første hverdag i romjulen 1990 kunne Vårt Land melde: «Thorbjørn Egner døde natt til 1. juledag. Bare det beste var godt nok for barna».

Publisert: Publisert:
  • Sven Egil Omdal
    Journalist
iconDenne artikkelen er over 19 år gammel

Christopher Hals Gylseth: Thorbjørn Egner — Tigergutt kan alt ! 176 s., 298 kr. Schibsted Denne utilsiktede heder til Kardemomme bys ordfører må få et tillegg etter at Christopher Hals Gylseth nå har skrevet den første Egner-biografien. Riktignok krevde han mye på vegne av barna, men først og fremst var bare det beste godt nok for Thorbjørn Egner selv.

Det beste, det var slik Egner hadde tegnet, spilt, sunget og diktet sine fortellinger og viser. Lenge før Gylseths bok var det en offentlig kjent sak at Egner kanskje var den sterkeste revirbeskytter i den norske litterære fauna.

Kardemommefilmen er det aller beste eksemplet. Bente Erichsen fikk lov til å filme historien om Kasper, Jesper, Jonathan, tante Sofie og de andre innbyggerne i den lille gerhardsenske middelhavsbyen. Men hun fikk ikke lov til å lage film av historien. Hun ble tvunget til å bruke Egners teaterkulisser og Egners teaterkostymer. Skuespillerne måtte snakke med Egners langsomme og overtydelige tonefall og løven var en stakkarslig teaterløve.

Den gode siden av Egners kompromissløse vern om sitt eget skaperverk er at barn gjennom 50 år har hatt gleden av total gjenkjennelse hver gang de har sett «Dyrene i Hakkebakkeskogen», enten det er på Nationaltheatret eller i Sola kulturhus. Den som har forsøkt å lese høyt fra Egners bøker er også raskt blitt irettesatt av de små. Ordene skal uttales slik Egner uttalte dem, ellers er det ikke forsiktig.

Gylseths biografi tegner et interessant bilde av Egner, men noe riktig nærbilde blir boken aldri. Gylseth har ikke hatt tilgang til Egners egne papirer, og boken bærer til tider preg av at den er skrevet fra distanse. Det fører til at de kritiske innvendingene mot Egners oppførsel av og til blir noe ensidige. Selvfølgelig var han selvopptatt, men det er da sannelig ikke noe sjeldent trekk hos en forfatter. Hårsår var han også, og ikke så lite sta. Men jeg har selv vært hjemme i atelieret hans på Bjerkely og opplevd at naboungene ringte på og spurte om de kunne få komme inn og leke med Thorbjørn. Hans enorme kontakt med barna strakte seg utover bøkene. Overfor dem var han generøs.

Egners store skuffelse var at hans leseverk, spesielt for ungdomsskolen, så fort ble tatt av de pedagogiske nye vinder. Det var en skuffelse som kanskje fratok oss flere store barneverk. Så mye av Egners liv ble brukt på det prosjektet han ikke vil bli husket for, mens hans udødelige barnelitteratur ble skrevet i løpet av noen få, hektiske år.

Gylseth er en kritisk, men ikke negativ biograf. Det er synd han ikke fikk mer hjelp fra Egners familie. Det kunne gjort «Tigergutt kan alt» til en virkelig god biografi. <

P/> sven.egil.omdal@ stavanger-aftenblad.no

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Menn på byen spør hvor mye Cechell (31) koster

  2. Nå har vi spist den i 50 år - og aldri har vi spist mer

  3. – Det gjør så vondt i hjertet at noen har gått så langt for å lage en falsk historie om meg

  4. 17 turister ble stoppet på Stavanger lufthavn

  5. Gå kort og se langt med disse ti lokale toppturene

  6. Ung mann bortvist fra sentrum - trosset smittevern og tok på forbipasserende

  1. Bokanmeldelse
  2. Litteratur
  3. Anmeldelse