Fint og fyrig fra en fin fyr

For en fin fyr han er, Frode Alnæs, også på de kveldene der lokalet ikke settes i brann.

Frode Alnæs fikk æren av å åpne Maijazz 2022. Han fikk det oppdraget blant annet fordi han selv feirer 40 år som musiker i år.
  • Leif Tore Lindø
    Leif Tore Lindø
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Frode Alnæs jubileumsband, åpningskonsert på Maijazz, Stavangeren, lørdag kveld. Publikum: 250. Spilletid: 90 minutter.

Legenden forteller at han som spilte den aller første åpningskonserten til Maijazz noensinne, for 34 år siden, var Frode Alnæs. Det var i 1989. Aschehoug hadde nettopp gitt ut «Sataniske Vers», 97 mennesker døde etter tragedien på Hillsborough, Nelson Mandela satt i fengsel og Berlinmuren sto ennå. Mye skulle forandre seg, og fint lite hadde med Frode Alnæs’ åpningskonsert på Maijazz å gjøre. Men denne jazzfestivalen han åpnet viste seg å være en seig og levedyktig sak. Det samme kan vi si om kristiansunderen med de mange gitarene. Han skulle vise seg å sette godt med farge på Musikk-Norge i tiår etter tiår.

Frode Alnæs er en sånn over-alt-fyr. På de 40 årene (pluss moms, egentlig) han har vært aktiv musiker, har han ikke gitt ut så mange soloalbum. Småpene «Kanestrøm» fra 2016 er det seneste. Nei, vår skalleglatte venn fra Kristiansund er en slags norgesmester i «deltar på»-kategorien. Han er ofte right hand man, krydderet i gryteretten, en ekstra marsipanrose på flødekagå eller gitarbauta i et sammensatt band. Lista over alt det mannen har vært med på er lang som et par koronapandemier. Derfor er Frode Alnæs en over alt-fyr. Maijazz har sine gjengangere, og Alnæs er definitivt en av de tittgjengde. Men helt ærlig: Da hans 40-årsjubileum ble lansert som åpningskonsert på Maijazz, tenkte jeg «meh, ja-ja, ok, greit nok».

Les også

Få med deg disse på Maijazz

Frode Alnæs lukker øynene og spiller blues. Er det tøft? ja, det er ganske tøft.

Det stilige med Frode Alnæs, og det som gjør ham så mye brukt, er at han er kolossalt anvendelig. Å være en musikalsk flerbrukshall er en gave og en mulig svøpe. Kveldens hovedmann har kombinert allsidigheten med et fast grep rundt sitt eget uttrykk. Man ringer ikke Frode Alnæs for å få en stødig G-dur og en beige gitarsolo. Nei, vår mann legger alltid mye av seg selv i potten. Gitarspillet hans er uberegnelig og akkurat passe sært, og han er grusomt god til å spille sammen med andre, ikke bare samtidig som andre. Han kan spille noe inn i hampen fort og tøft, men ofte leter han etter klang og følelse heller enn de ekstra bensinkannene.

Bra fyr

Han har en kvalitet til, Frode Alnæs, en styrke man ikke lærer på konservatoriet og som (noen) musikere gjerne fnyser litt av, men som betyr litt som publikummer. Alnæs er det mor mi ville kalle «typete». Darr e någe me’an. Han har sjarm og utstråling. Han gir jernet, han lukker øynene og legger en kubbe til i ovnen. Han drar til, han kan male kattemjukt, gitarspillet er fyrig og han kan med rein ansiktsmimikk røpe at han synes dette er ganske kjekt.

Og det syntes vi og, vi som hadde overlevd pandemien, tatt en dusj og mønstret på Maijazz’ første post-korona-konsert. Det var ganske så kjekt. Frode Alnæs var god. Han var over alt i noe vi godt kan kalle en jazzkonsert, bare fordi vi ikke orker å rase gjennom hele leksikonet av sjangere. Bandet spilte godt. Jørn Øien på keyboards, Audun Erlien på bass og Rune Arnesen på trommer, dette var ikke deres første seilas. Vi fikk høre litt herfra og derfra, noen soloting og litt plukk fra «deltar på»-katalogen. Så var dette en sånn kveld der alt var fint og flott og godt utført uten at det tok helt fyr i det gamle bedehuset i Vaisenhusgata. Strengestemningene fra mørekysten var gjennomført flotte, jazzrocken var det for så vidt saft i, og i all sin enkelhet var kanskje instrumentalversjonen «Vita Lux» kveldens lille høydepunkt.

Frode Alnæs lukker øynene og spiller jazz. Er det fint? Ja, det er ganske fint.

... og vi er i gang!

Kuriøst var det også at Alnæs dro fram låten «God is a dog» fra Eivin One Pedersens «Keep Nose in Front»-album fra 80-tallet en gang, selvsagt med den tilhørende historien om at dette bandet het Aha!, noe som førte til at et annet norsk band på vei opp måtte dunke inn en bindestrek i sitt navn.

Det manglet litt på å notere ned denne åpningskonserten som en til førstesiden i historiebøkene. Men inntrykket av Frode Alnæs som musiker og som person står ved like. Han er en grenseløs, morsom, oppfinnsom og flink fyr som vi til og med tilgir å snakke om «De Røde Sjøhus i Sandnes» (ja, ja, vi fikk rettet det opp, takk og pris) og å holde oss unna en nokså episk fotballkamp mellom Molde og Viking. Det ble en fin åpning av festivalen, tonen er satt, hansken er kastet og alt det der.

Gratulerer med jubileet, Frode Alnæs, vi snakkes ganske sikkert snart igjen.

Les også

  1. Konfliktsky er denne musikken slett ikke!

  2. – Jeg vil ikke bli gammel i en kjedelig by

  3. – Sigrid er popstjerne. Det har hun all grunn til å fortsette med

  4. – Sofistikert skrangling, slik merkevaren har blitt

  5. Ukrainas nasjonalensemble, Vamp og Tribute-festival

Publisert:
  1. Musikk
  2. Maijazz
  3. Konsertanmeldelse
  4. Stavangeren

Mest lest akkurat nå

  1. For folk vil koke over fra livet og ned, og fryse seg i hjel fra livet og opp! Genialt konsept!

  2. Danset seg gjennom tidenes lengste barnetog

  3. – Storhaug skolekorps!

  4. Mye vann i undergangen ved Rogaland Teater

  5. Historisk langt barnetog i Stavanger

  6. «Lykkeland»-stjernen skal gjøre noe hun aldri har gjort tidligere