Vakkert og velment

Pandemien har satt fart en artist som ikke lå på latsiden fra før.

Chip Taylor fylte 81 i mars, men holder dampen oppe.
  • Geir Flatøe
    Geir Flatøe
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Chip Taylor: «Can I offer you a song» (Train Wreck)

I fjor ga han ut tre plater, og årets første er et dobbeltalbum. 81-åringen fra Yonkers i staten New York stiller med fast følge; pianisten Gøran Grini fra Skien og John Platania fra New York, mangeårig gitarist for Van Morrison.

Alle tre jobber i hvert sitt hjem, med Grini som den som syr det sammen. Likte du hva Rick Rubin fikk til med Johnny Cash, så hør «Hold yourself in your own light».

Taylor, døpt James Wesley Voight, åpner mykt med «Can I offer you a song», om å savne turnélivet og menneskene – til og med the mean bastard in Kiruna.

«I hope you speak a different language» er en varm sang om innvandrerne som kom til New York, mens kona Joan hylles i «No bigger than my shoes».

Platen består av 20 nostalgiske, lavmælte viser like uforstilt vakre som de er genuint velmente.

Beste spor: «I hope you speak a different language», «It’s a long way from here», «Hold yourself in own your light», «Little visitor», «Lost birds», «Come back and sing it with me».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Fanger et liv mellom fet og følsom

  2. Coldplay er ok, hvis alt du vil ha er komfort

  3. Hun er på vann­vogna, men musikken er alt annet enn edruelig

  4. En av årets beste country­plater

  5. – Vestkystrock for værbitte vestlandsfolk

  6. Galskap satt i glimrende system

  1. Plateanmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Plateanmeldelse