Grei krim om et utdrikningslag som går helt av hengslene

Påskekrim: Etterforskeren i den britiske krimserien «Grace» samarbeider med en såkalt synsk for å løse sakene sine. Det er først og fremst dette som får den til å skille seg ut i mengden.

John Simm spiller hovedrollen i «Grace». Foto: ITV / NRK

  • Kine Hult
    Kine Hult
    Journalist
Publisert: Publisert:

Grace

Britisk miniserie. Første del sendes på NRK1 mandag 5. april kl. 21.25. Også tilgjengelig på NRK TV.

Grade: 4 out of 6

En passe syrlig avisforside slår fast at politietterforskeren Roy Grace (John Simm) «ringte Ghostbusters» etter at han vitnet om sine noe uortodokse arbeidsmetoder i en rettssak. Dette blir ikke spesielt godt mottatt hos ledelsen, og Grace blir flyttet til den avdelingen i politiet som driver med den litt udefinerte oppgaven «papirarbeid».

Samtidig er det en stakkar som ikke akkurat har dagen. Hvis du trodde du hadde kjipe venner, kan du etter all sannsynlighet prise deg lykkelig for at de i det minste ikke begravde deg levende. Men det synes kompisene til en vordende brudgom at det er morsomt å gjøre i utdrikningslaget. Så ligger han der i en likkiste på et øde sted inni skogen, utstyrt med en walkie talkie, en flaske whisky og et lite rør som skal forsyne ham med luft. Man skulle kanskje tro at det ikke kunne bli verre, men det kan det.

For kompisgjengen havner i en alvorlig trafikkulykke like etterpå. Så starter en kamp mot klokka for å redde mannen i likkisten. Saksbildet er såpass komplekst og uoversiktlig at etterforskningslederen ser seg nødt til å ringe han som ringte Ghostbusters.

Det kunne helt sikkert vært mulig å skru sammen denne historien uten hjelp av den synske, men samtidig er det dette grepet som får den plagede detektiv Grace til å skille seg litt ut i mengden. Han fremstår som en empatisk type, som tenker utenfor boksen og er mer opptatt av å få de rette resultatene enn å følge etatens retningslinjer. Vi får også vite at kona hans forsvant sporløst noen år tidligere, og han sliter med å godta at han kanskje aldri vil finne ut hva som skjedde.

Krimgåten i seg selv har mange av de samme virkemidlene vi kjenner fra før. Her er det mange vrier og stadige avsløringer, som gjør det utfordrende å gjette hvem morderen er. Settingen i billedskjønne omgivelser ved kysten i Sør-England er flott, men nesten litt klisjéaktig skildret, og etter å ha sett et knippe britiske påskekrimmer tar man seg i å lure på om folk aldri blir drept i innlandet her. John Simm gjør en god jobb med å skildre hovedpersonen, men en del ting blir hengende i lufta. Det blir litt for mye som skal fortelles på litt for kort tid, og da blir resultatet gjerne at man må nøye seg med å skrape i overflaten.

Publisert:

Film- og tv-anmeldelser

  1. Dødshjelp-drama skraper i overflaten

  2. Ambisiøst tv-drama med internasjonal schwung. Dessverre viser det seg å bli for store sko å fylla

  3. Sprikende familiedrama

  4. Kan dette verkeleg vera sant? Sjølvsagt ikkje. Det er jo Hollywood...

  5. Hvis du bare skal se én påskekrim i år, bør du velge denne

  6. Grei krim om et utdrikningslag som går helt av hengslene

  1. Film- og tv-anmeldelser
  2. TV-anmeldelse
  3. Anmeldelse
  4. Påskekrim