Fra begjær til tosomhet og brudd

BOK: Fikst fortelleropplegg bak en ikke altfor original samlivshistorie

Madame Nielsen har fått svært blandet mottakelse av Aftenbladets anmeldere. Denne gang lar anmelderen seg fascinere.
  • Steinar Sivertsen
    Steinar Sivertsen
    Litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Madame Nielsen: Lamento En kjærlighetsroman. Oversatt av Knut Johansen. 177 sider. Pelikanen.

Hun, han og et voldsomt begjær, ekteskap, barnefødsel, utroskap og brudd – her er grunnhistorien alt annet enn overrumplende og original.

Men avslutningsbindet i kjærlighetstrilogien (jfr. «Den endeløse sommeren», 2015, «Det høyeste vesen», 2017) til Madame Nielsen (f. 1963) – hun som ble født som Claus Beck-Nielsen og siden har kalt seg bl.a. Das Beckwerk og Helge Bille – er såpass elegant utformet at jeg like fullt lar meg fascinere.

For dette er en tredelt tekst i jeg-form, ført i pennen av en navnløs, kvinnelig forfatter som rundt tyve år etter at hun har født en datter vender seg til nettopp denne datteren for å berette om sitt intense forhold til barnefaren – en ikke navngitt dramatiker og avantgardistisk performancekunstner. 

At denne kjærlighets- og kunstnerhistorien bærer tittelen «Lamento», dvs. klagesang, virker rimelig. Det mest spesielle ved romankonstruksjonen er likevel at de to hovedpersonene åpenbart er bygd på forfatterekteparet Claus Beck-Nielsen og Christina Hesselholdt. Så her speiler Madame Nielsen seg i blikket til dikterkollegaen hun i sin tid giftet seg med og fikk barn med. En litt vridd, annerledes form for moteriktig virkelighetsdiktning, må man kunne si.   

Innledningsvis befinner de to unge elskende seg på forsinket bryllupsreise i Provence, før de havner i Paris der han utløser en katastrofebrann i leiligheten til Sabine, en fransk venninne. Den scenen er medrivende skildret, symbolsk ladd og rommer krass kritikk av dramatikeren som er mer opptatt av å redde sitt eget manus enn av å hjelpe vertinnen som kjemper mot flammene. Jeg-fortelleren, derimot, konstaterer at livet er «hensynsløst og uten rettferdighet og fullt av plutselig nåde». For samtidig som Sabine havner på sykehus som forbrent mumie, registrerer fortelleren brått at hun er gravid.

Les mer om Madame Nielsen her:

Les også

Stilig storbygrøsser - eller trøttende tungetale?

Les også

ROMAN: Fra diktatur til kjærlighet

Les også

Roman: Hun er ingen flyktning. Hun er en mediaombrust posør.

Les også

Briljant språkføring

Les også

Vandring i paradoksas tidsalder

I neste hovedavdeling hopper teksten tilbake til det første møtet mellom henne og han, for så å brette ut de første månedene av samlivet deres. Der hører vi bl.a. om en rundreise i Afrika og inngåelsen av det turbulente ekteskapet som resulterer i barn og dissekeres i tredje hovedavsnitt. 

Det er mulig noen vil kunne oppleve refleksjonene knyttet til begreper som forelskelse, kjærlighet og ekteskap i krise som velkjente, forserte og larmende. Men meg sjenerer høystemtheten og lidenskapen som speiler seg i en slynget, poetisk klingende syntaks lite. Denne gangen har Madame Nielsen skrevet en retrospektiv, sensuell, tenksom romantekst - spent ut mellom levd og diktet liv - som fungerer godt. Noe av æren for det skal også den norske oversetteren ha.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Så galt kan det gå når en voksen tukler med barn

  2. Opp­rørende be­skriv­else av hvor kynisk arbeids­folk er blitt ut­nyttet

  3. Anmelderen er imponert: En historisk roman av de sjeldne!

  4. Kunnskapsbasert og entusiastisk om viking­tida

  5. Hun jobber som advokat for Google. Så skrev hun en roman som virkelig tok av

  6. Han har anmeldt 27 av Saabye Christensens bøker. Denne gang er han ikke helt fornøyd

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Litteratur