Melankolsk nostalgi

Lydbildet strippes ned, men de store følelsene forblir.

Lana Del Rey har gitt ut sitt sjuende album og skuffer ikke.
  • Stella Marie Brevik
    Stella Marie Brevik
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Lana Del Rey: «Chemtrails over the Country Club» (Universal)

Lana Del Rey fortsetter å lage låter som skaper levende bilder av et nostalgisk Amerika i svart/hvitt-film hos lytteren. I hennes univers lever ennå den amerikanske drømmen. Kjærligheten finnes på landeveien og er like rotløs som henne selv.

Hun har med seg samme produsent som på siste plate, Jack Antonoff, noe som høres: De to albumene har mange likheter, blant annet et varmt og avrundet lydbilde som forsterker følelsen av gamle dager.

Mens «Norman Fucking Rockwell!» var spekket med hint av 70-tall, både lyrisk og instrumentelt, er «Chemtrails over the Country Club» mer simplistisk. Her finner man lite synth og psykedeliske gitarer.

Tiåret preger ennå musikken, men de intrikate arrangementene er kuttet til fordel for intimiteten som kommer frem når Del Reys vokal får hele rampelyset.

Albumet er en verdig oppfølger til mesterverket som «Norman Fucking Rockwell!» kan sies å være. Ikke like storslått, men fullt og helt Lana Del Rey.

Beste spor: «White dress», «Dark but just a game», «Wild at heart».

Publisert:
  1. Plateanmeldelse
  2. Musikk
  3. Musikkanmeldelse

Mest lest akkurat nå

  1. – Hvis man kan holde seg innendørs frem til søndag formiddag er det best

  2. Ståle Kyllingstad tar nytt grep, nå i fabrikken på Jæren som blant annet laget utemøbler for New York

  3. Slik «ranet» Kina et av verdens fattigste land

  4. Tørrkoking førte til utrykning på Våland

  5. Aftenblad-journalisten har testet positivt på korona. Hva skal nærkontaktene gjøre?

  6. – Pizzaene er kanskje sånn midt på treet, men det er godt nok rett som det er, også til take away på travle hver­dager