Beethoven på vennefest

Denne torsdagens konsertprogram med SSO er egentlig en advarsel til oss kritikere og publikummere: Hvordan oppfatter vi det beste av det nye?

Publisert: Publisert:
  • Eirik Lodén

Hvor mottagelige er vi i samtiden for det sant originale, geniale og slitesterke i kunsten? Og hvor lemfeldige er vi med det som til enhver tid moteriktig «passer inn»? Ved å rekonstruere noe av omstendighetene rundt den offentlige urfremførelsen av Beethovens skjellsettende tredje symfoni, «Eroica», fortsetter orkesteret sin gjennomtenkte feiring og søkende utforsking av den ruvende 250-årsjubilanten og setter ham inn i hans egen samtidskontekst.

I forbifarten: De som er interessert i forhistorien, vil jeg varmt anbefale å se Eroica-filmen fra 2004 med Ian Hart i rollen som Beethoven. Den er en livfull fremstilling av den private førpremieren på denne symfonien – estetisk og elegant regissert – og inneholder dessuten en komplett fremførelse under John Eliot Gardiner.

Undertittelen «den heroiske» viser til at symfonien opprinnelig var tilegnet Napoleon Bonaparte; men da denne gjorde keiser av seg, strøk Beethoven dedikasjonen i raseri over at ungdomshelten i hans øyne var blitt en alminnelig undertrykker. Det kan ikke gjentas ofte nok hvilken nøkkelrolle akkurat dette verket spiller i musikkhistorien, med sin inntil da uhørte lengde og maktfulle personlige syntese av samtid og nær fortid. Likevel, eller nettopp derfor, fikk det i sin tid en langt kjøligere mottagelse enn de to andre verkene på programmet, begge skrevet av venner og kolleger av den døve mester.

Arrangøren for denne konserten i 1805 var Franz Clement (1780-1842), komponist og kapellmester ved Theater an der Wien. Han var et vidunderbarn på fiolin fra niårsalderen; som 14-åring møtte han den ti år eldre Beethoven, og de ble straks venner. Clement var kjent for en fabelaktig teknikk og en like fenomenal musikalsk hukommelse. I pausene kunne han underholde publikum med slike stunt som å spille hele stykker på én streng med fela opp-ned. Den slags opplysninger gir oss et levende bilde av de sirkusaktige sidene ved datidens seriøse konsertliv, som ikke led tungsindig under det trykkende stempelet ”finkultur”. Det var også han som bestilte og urfremførte det som skulle bli Beethovens monumentale fiolinkonsert (som blir å høre med SSO og Vilde Frang på høstens sesongåpning).

Anton Eberl (1765-1807) var elev og venn av Mozart. Hans Ess-dur-symfoni er et sympatisk verk – om enn noe pyntelig, i likhet med Clement. Ikke bare er tonearten den samme som i Beethovens Eroica, det finnes også tematiske likheter i finalesatsene. Men sammenligningen viser også forskjellen i format, ikke bare i lengde.

Reinhard Goebel er en levende legende fra den såkalte tidligmusikkbevegelsen som skjøt fart på 1970-tallet, og som dirigent og fiolinist var han i mer enn 30 år leder for sitt barokkensemble Musica Antiqua Köln. Men denne kvelden var solisten en annen fiolinist, den tysk-japanske Mirijam Contzen. Sammen har de gjort en innspilling av Clements to konserter, i en fersk utgivelse på Sony, hvorav den andre sto på kveldens program. Contzen gjorde inntrykk med smidig spill og yndig, slank tone, lydhørt fulgt av dirigent og orkester i en velbalansert og avrundet tolkning. Det er liten tvil om at Goebel og SSO har funnet tonen, og hans stil får frem mye av det beste i SSO. Selv om han ble kjent for å bedrive den mest rocka barokk, viste han her at kan inngå modne kompromisser med moderne instrumenter.

Til tross for avvekslingen fra standardverk og det historisk interessante ved slike gjenopplivinger: De minner oss også på at mye er glemt med en viss rett. Det hørverdige er ikke nødvendigvis det samme som det mest minneverdige. Og det er ikke bare tilfeldigheter som har ført til at vi lytter om og om igjen til de samme komponistene og verkene.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Haaland hyller sitt store idol: – Det er vilt. Den mannen er ikke normal

  2. Thorbjørn Lea ble korona­smittet i mars. Slik preges han av sykdommen åtte måneder senere

  3. Rolf Kristian Larsen med hovedrolle i filmen om alle norske katastrofers mor: «Nordsjøen»

  4. 65 færre ansatte i skolen: – Vi er alvorlig bekymret

  5. Tre nye smittetilfeller i Stavanger - ett med ukjent smittekilde

  6. Siste vrak er hentet ut av P-huset på Sola

  1. Klassisk musikk
  2. Konsert
  3. Stavanger Symfoniorkester