Loretta Napoleoni: Klimaendringene skaper nye terrorbevegelser

HELGEINTERVJUET: Vi er vant til terror fra politiske, religiøse og nasjonalistiske bevegelser. Nå skaper klimaendringene en ny terrorisme.

Loretta Napoleoni har utsikt til hele verden. Her: En bakgård i Stavanger. Foto: Jarle Aasland

  • Arild I. Olsson
    Journalist
Publisert: Publisert:

– Da den italienske terrorgruppen De Røde Brigader la ned våpnene rundt 1990, viste det seg at en nær venn av meg var én av terroristene. Jeg ble sjokkert. Hun hadde aldri fortalt meg noen ting. Uansett, jeg holdt kontakten og vi snakket mye sammen de neste årene. Slik ble min interesse for dette fagfeltet født.

Loretta Napoleonis cv er så lang at vi måtte gitt ut et eget bilag for å få med alt. Nå sitter hun i en sofa på Hotell Victoria i Stavanger. Tirsdag var hun foreleser på politikammeret. Onsdag kveld var hun på KåKånomics.

Les også

– Løsningen er å kaste noen advokater i fengsel

Enorme pengebeløp stjeles gjennom hvitvasking og korrupsjon verden over.
Les også

– Den dominerande økonomiske teorien er søppel

KÅKÅNOMICS: Temperaturen blei høg då australske Steve Keen gjekk til knallhardt åtak på konvensjonell økonomisk teori…

– Hva er forskjellen på terrorbevegelser før og nå?

– Det er mange forskjeller, men én veldig tydelig forskjell er at gårsdagens terrorister i stor grad var statsfinansiert av fremmede makter, mens dagens terrorvirksomhet er globalisert og privatisert.

Loretta Napoleoni forteller at IRA hadde inntekter fra taxinæringen i Belfast og dermed kom til å starte privatiseringen av terror. Ellers var det typisk at USA støttet Contras i Latin-Amerika, mens Sovjetunionen støttet PLO i Midtøsten.

Globalisering

– Men det er først når al-Qaida dukker opp, at vi ser hvordan den globaliserte og privatiserte terrornæringen blir til noe stort.

Terrorgrupper flest trenger ikke veldig mye penger. De opererer vanligvis lokalt, og begår angrep som er lite kostnadskrevende.

Utover i 1990-årene slo globaliseringen inn for alvor. Da ble terrornettverkene verdensomspennende virksomheter. Al Qaidas angrep mot amerikanske ambassader i Tanzania og Kenya i 1998 var en suksess for terroristene. Deretter kom angrepet på det amerikanske marinefartøyet «USS Cole» i Jemen, og så det spektakulære og nøye planlagte 9/11-angrepet mot USA i 2001.

Les også

LES OGSÅ: Kalle Moene får Kverulantkatedralens økonomipris

Han har provosert og spissformulert seg i det offentlige i en mannsalder.
Les også

Kåkånomics er Stavangers viktigste festival

LEDER: Innsikt i økonomiske sammenhenger og økonomiske teorier er noe av den beste kunnskapen en engasjert…

– Al Qaidas inntekter kom fra flere land, men angrepene ble ikke utført der de var finansiert. Her ser vi for første gang at en terrorbevegelse flytter store, private pengesummer helt legalt gjennom det internasjonale banksystemet. Bare 9/11-angrepet kostet omtrent 500.000 dollar. (Snaut 5 millioner kroner med dagens kurs.)

– Så terrorøkonomien er en del av den legale, globale økonomien? For eksempel, at amerikanske oljeselskap kjøper olje fra Saudi-Arabia og Gulfstatene – noen få styrtrike arabere tjener store penger på dette – og gir litt av overskuddet til al-Qaida?

Den islamske staten ble drevet etter en klassisk vekststrategi. (Loretta Napoleoni)

– Ja, typisk. Og i motsetning til en pengestrøm som kommer fra ulovlige aktiviteter, er det unødvendig å hvitvaske disse summene.

En koffert full av dollar

– Hva med IS. Der har du vel en kostbar operasjon?

– Etter hvert utviklet IS seg til en stat, men det begynte nokså likt al-Qaida, med en pengestrøm fra Gulfstatene og Saudi-Arabia. Mye i form av kontanter som krysset grensene i Midtøsten i kofferter.

– Amerikanske dollar?

– Dollaren er ikke bare hele verdens reservevaluta, det er ofte den eneste valutaen som er gangbar i utsatte områder. Men altså, tilbake til IS: Denne gruppen med ytterliggående sunnimuslimer ble først finansiert med kapitaltilskudd fra Den arabiske halvøy, men etter hvert som de faktisk erobret territorier i Irak og Syria, fikk de inntekter fra skatt, toll og oljesalg. IS drev en stat. De tilbød innbyggerne sikkerhet og infrastruktur, og tok betalt i form av skatt og avgifter. Omtrent som Norge, eller hva?

– Det må jo ha vært enormt kapitalkrevende å sette i gang?

– Egentlig ikke. Det fungerte som en franchise: IS gikk inn i områder og la dem under seg. Der inngikk de avtaler med lokale høvdinger som fikk sin del av inntektene mot å drive en bit av kalifatet, deretter flyttet de mesteparten av stridskreftene til et nytt område – og slik holdt de på. Den islamske staten ble drevet etter en klassisk vekststrategi.

– Er det over for IS, eller hibernerer de bare?

– Kalifatet er gått i hi, men jo mer kaos det oppstår i Syria og Irak, jo sterkere vil IS kunne komme tilbake. Det ser vi jo tydelig nå som amerikanerne trekker seg ut. Dette styrker IS som fortsatt har stort potensial. Jeg tror de vil komme sterkt tilbake.

Når jeg spør hva hun synes om den vestlige innsatsen i Midtøsten, bryter hun ut i latter.

– Den har vært en katastrofe, og er basert på en maktstrategi som hører hjemme i kolonialismens tidsalder.

Vi snakker litt om hvordan seiersmaktene etter første verdenskrig strekte opp grensene i Midtøsten og konstruerte fiktive land, uten å ta hensyn til folkegruppene som bodde i regionen. Vi blir enige om at det ikke var fremragende geopolitisk håndverk.

– Det vi har i Midtøsten er i bunn og grunn etniske konflikter mellom grupper som hørte til i Det Osmanske Riket, som gikk i knas etter første verdenskrig, og som fortsatt gjør opp seg imellom.

Også jeg som trodde at den krigen var over ...

Menneskesmugling

– Hvordan påvirker det oss i Vesten?

– Det har skapt en stor menneskesmuglingsindustri og gitt oss en veritabel flyktningstrøm. En bieffekt av dette, er at den europeiske økonomien blir tilført flere hender og hoder. Det trenger vi, ikke minst i Norge. Dere får jo nesten ikke barn her oppe lenger ...

– Hallo, formeringsiveren til dere italienere er heller ikke noe å skryte av, akkurat.

– Uansett er det et spørsmål om vi i Vesten er i stand til å absorbere hele denne flyktningstrømmen. At det kommer folk fra Midtøsten og jobber her hos oss er egentlig en veldig god idé, men hvordan skal vi distribuere flyktningene? Hvis alle vil til Sverige, og det vil de visst, så går jo ikke regnestykket i hop.

– Kriminelle nettverk som opererer i krigens skygge, som smugler våpen og bortfører folk, er det de samme som driver med menneskesmugling?

– Ja. I svært stor grad. Det er ikke de store, globaliserte terrornettverkene som bortfører vestlige journalister og hjelpearbeidere, det er lokale banditter som ikke er så lette å få øye på. Disse tar vare på gislene noen dager, før de selger dem videre til terroristene. Dette har vært big business for dem, men ikke avgjørende for IS. Det var oljepengene som sto for Den islamske statens viktigste inntekter, akkurat som for Norge. IS har tjent mer penger på å kreve avgift fra flyktninger som skulle reise ut av kalifatet, enn på kidnappinger.

– Nettverkene som driver med menneskesmugling, er de forbundet med kriminelle nettverk i Europa, som for eksempel mafiagruppene i Italia?

– Nei, det tviler jeg på. Mafiaen har større fisk å steke.

Les også

«Det hjelper lite med effektiv klimapolitikk om han ikkje er til å leve med»

GJESTEKOMMENTAR: Både erfaring og forsking tyder dermed på at det er tid for å tenke nytt i utforminga av…
Les også

– Kan svak klimapolitikk føre til økonomisk krakk?

KRONIKK: Klimakrisen eskalerer, men politikk som kutter utslipp uteblir.

Klimaendringer

Oljepengene fra Gulfstatene har vært avgjørende for al-Qaidas vekst. De har også gitt oss IS.

– Er statene på Den arabiske halvøy like viktige for finansieringen av nye terrorgrupper?

– I dag er terrorproblemene størst i Afrika, i Sahel-området like sør for Sahara. I den grad økonomi spiller en rolle for al-Qaida- og IS-lignende grupper der, er de drevet av fattigdom.

Så tar samtalen en ny vending:

– Fattigdommen er et resultat av klimaendringene. Forørkningen i denne delen av verden er nådeløs og skaper bunnløs fattigdom, stor migrasjon og radikalisering. Disse terrorgruppene er et direkte resultat av skjevdelingen av den globale velstanden, og altså klimaendringene. Vil vi gjøre noe med dette, må godene fordeles annerledes, og vi må gjøre alt vi kan for å bremse klimaendringene.

– Har terror noen gang ført til noe godt? Jeg tenker på at IRA til en viss grad vant fram i Nord-Irland, at sionistiske terrorister i Palestina var med og fikk opprettet Israel, og at PLO fikk en plass ved forhandlingsbordet.

– Når det gjelder sionistene er svaret ja, men de hadde mye mer på sin side. PLO? Hvor er de nå? I den grad Palestina finnes, er det okkupert. Men IRA er kanskje et eksempel på at terror kan føre til noe ... Men så kommer kanskje Brexit? Uroen i Nord Irland kan blusse opp igjen.

– Så...

– Terror er født i elendighet og dør i elendighet. Det fører ikke noe godt med seg.

Publisert:

Mest lest

  1. Ryfylketunnelen nattestengt fra mandag

  2. Hareide signerte byvekstavtalen: - En god dag for Rogaland

  3. Viking må trolig endre på laget

  4. Hun danket ut politikere i kampen om Stavanger-jobb

  1. Terror
  2. Den islamske staten (IS)
  3. IRA
  4. IS
  5. PLO