Kjønn i fri flyt

KUNST: Marit Victoria Wulff Andreassen framstiller kjønnet som en gåte det er lett å vikle seg inn i, men aldri ut av.

Publisert: Publisert:

Marit Victoria Wulff Andreassen, «Portal», akryl på lerret 2020. Foto: Trond Borgen

  • Trond Borgen
    Kunstkritiker og forfatter
Grade: 4 out of 6

UTSTILLING

BGE Contemporary Art Project: Marit Victoria Wulff Andreassen, PORTAL, maleri. T.o.m. 9. aug.

Marit Victoria Wulff Andreassen inntar en særlig sterk stilling i det stavangerske kunstliv: hun er blant de få av våre lokale kunstnere som har en betydelig nasjonal tyngde, og som også holder et flott internasjonalt nivå – en som kan måle seg med de fleste, og de beste. Som en av landets mest framtredende tegnekunstnere har hun utviklet sitt eget spesielle, lett gjenkjennelige billeduttrykk.

I hele sitt kunstnerskap har hun vevd kjønnet inn og ut av drømmer, fantasier, skog og kratt – struttende, åpent innbydende, men også skremmende og farlig. Aldri pornografisk, snarere i merkelige, uskyldsrene motiver som også kan vrenges til det tvetydig urovekkende. Det dekorative forvandles subtilt henimot det uutgrunnelige, den slående elegansen i overflaten glir over i den enigmatisk bunnløse dybden. Wulff Andreassen framstiller kjønnet som en gåte det er lett å vikle seg inn i, men aldri ut av.

Marit Victoria Wulff Andreassen, «Intro», akryl på lerret 2020 Foto: Trond Borgen

Selvmotsigende

Jeg ser alle disse kvalitetene også i utstillingen hennes i BGE-galleriet. Likevel stusser jeg, for i disse nye bildene har hun valgt som sitt medium maleri på lerret i stedet for tegning på papir. Motivene har fortsatt klare tegnekvaliteter; de framstår som tydelige, elegante tegninger. Malte tegninger kunne jeg kalle dette, med et selvmotsigende uttrykk. Jeg kan ikke fri meg fra følelsen av at Wulff Andreassen her nettopp er selvmotsigende, dvs. at hun snakker mot seg selv, motarbeider det som er hennes store styrke som tegnekunstner. Når papirets hvite, naturlige overflate skiftes ut med maleriets malte hvithet, mister bildet noe av sitt spillende liv. Det er mange hvite akrylflater her, og alle er malt helt ensfarget hvite for å danne en bakgrunn for motiver som ikke helt klarer å pulsere i all hvitheten.

Kanskje henger dette sammen med stedet hvor hun stiller ut. Dette galleriet er en spydspiss for omsetting av kunst med høy markedsverdi, stor prestisje og status. Verdien av en maleriutstilling er større enn en utstilling av papirarbeider; er Wulff Andreassen nå sugd inn i et system som ufarliggjør kunsten hennes? Som malerier øker motivenes økonomiske verdi, men ikke deres kunstneriske.

Marit Victoria Wulff Andreassen, «Søster», akryl på lerret 2020. Foto: Trond Borgen

En lang vei

Utviklingen har vært bemerkelsesverdig, hun har gått en lang vei fra debututstillingen i 2003 i en tidligere snobabutikk på et hjørne av Normannsgaten, omgjort til det kunstnerdrevne galleriet 21m2 som kun hadde ungdommelig entusiasme som drivkraft, fram til hennes store og helt usedvanlig flotte utstilling i Stavanger kunstmuseum i 2015. Hun har utviklet sin kunst fra et frekt og tydelig subversivt aspekt ved seksualitet og fantasi, som også var til stede i museumsmønstringen, til sin nye utstilling, som vises i et forum for investering. Hennes nye bilder har en kommersiell finsleping av uttrykk og innhold helt uten de tidligere subversive elementene, i et galleri med en ganske annen drivkraft enn der hun debuterte i 2003. 

Vi så et lignende eksempel her i byen for en del år siden, da den eminente tegneren Per Dybvig snudde kappen og viste malerier i Galleri Opdahl. Heldigvis kom han raskt på andre tanker.

Selv om hun på et vis fornekter noen av tegnekunstens mest fornemme kvaliteter, er ikke Wulff Andreassens nye utstilling dårlig. I bilde etter bilde trenger kjønnet seg på, gjennom planter og andre vekster. Fra det nokså søte, dekorative «Søster», via det tvekjønnet-tvetydige «Intro», til den tilsynelatende åpne invitasjonen i «Portal». Det er fascinerende å betrakte en billedverden hvor kjønnet forvandles til distinkte, men likevel ubestemmelige organiske former og flommer over fra motiv til motiv. Det vi ser her er kjønn i fri flyt, dvs. kjønn som en flytende sinnstilstand og en like flytende fysisk bevegelse; kjønn som renner inn og ut av mange ulike former og som ustoppelig sprenger seg på. Slik er Wulff Andreassen en dypt humanistisk kunstner.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Fjellklatrere hentet av redningshelikopter

  2. Mamma Ingebrigtsen ble forferdet over Jakobs løp: – Han er tross alt 20 år i dag og må få bestemme selv

  3. Ny E18 ved Larvik kostet 5,2 mrd. kroner. På veien forsvant avkjøringen til byen.

  4. – Du setter ikke smeller. Da blir du kjeppjagd.

  5. Ekteparet ivrer for at flere skal oppleve det gode livet på Nesflaten

  6. 200 kilo poteter, 200 kilo skinke, 14 bokser eplemos og drøye 50 kilo mel går med når det skal lages komlemiddag i USA

  1. Trond Borgen
  2. Utstilling
  3. Kunstanmeldelse
  4. Kunst
  5. Anmeldelse