Knallsterkt drama om tilgivelse, forsoning og livets brutale sider

En ung mann tar en slags snarvei fra fordervelsen til frelsen i en usedvanlig velspilt film.

Publisert: Publisert:

Unge Daniel går rett fra fengsel til kirken, og får utrolig nok jobb som prest.

  • Kine Hult
    Journalist

Corpus Christi

Skuespillere: Bartosz Bielenia, Aleksandra Konieczna, Eliza Rycembel. Sjanger: Drama. Regi: Jan Komasa. Nasjonalitet: Polen. Aldersgrense: 15 år.

Grade: 5 out of 6

Noen er såpass godt utstyrt med frekkhetens nådegave, at de kan få folk til å tro på de mest usannsynlige ting. Dette er så avgjort tilfellet for den unge, voldelige Daniel (Bartosz Bielenia). Han slipper ut fra ungdomsfengselet hvor han har sonet for en alvorlig voldsforbrytelse, men i stedet for å dra til den tilrettelagte bedriften hvor kriminalomsorgen har skaffet ham jobb, vandrer han inn i landsbyens kirke og klarer på nærmest mirakuløst vis å lure seg til en vikarjobb som prest.

Regissør Jan Komasa klarer på en eller annen måte å gjøre dette usannsynlige karrierehoppet til noe man kan tro på. I likhet med sin landskvinne Malgorzata Szumowskas «Ansiktet» fra 2018, skildrer han et lite lokalsamfunn av dypt religiøse katolikker, hvor dobbelmoralen er tydelig og ubehagelig.

Rammet av tragedie

Det er klart folk mistenker den nye presten for å være en annen enn den han gir seg ut for. Likevel er det ingen som konfronterer ham. Ved hjelp av små hint her og der forklares dette til dels med en form for pragmatisme hos flere av de sentrale figurene. Folk trenger en ny prest når den gamle blir akutt syk. Landsbyfolkene oppsøker samvittighetsfullt kirken hver søndag og kommer jevnlig for å skrifte, og det er et stort behov for en samlende og trøstende kraft i lokalsamfunnet. Ikke minst fordi de nylig er rammet av en tragedie som har splittet menneskene det handler om, og som ikke nødvendigvis får fram det beste i folk.

Fremragende skuespill

Enda mer interessant enn skildringen av lokalsamfunnet og deres problemer med forsoning og tilgivelse, er historien om Daniel selv. Bartosz Bielenia gjør ganske enkelt en fremragende jobb i hovedrollen, og klarer å skape tankevekkende nyanser hos en figur som i utgangspunktet framstår som en kynisk og voldelig kriminell, men som også har en tydelige sårbar side. Han klarer etter hvert å finne mening og lys i tilværelsen gjennom å hjelpe andre. Ikke minst tar han tak i en konflikt som forgjengeren hans har løst på en unnfallende måte, hvor beleilighet har gått på bekostning av anstendighet. Interessant nok er det en mann som Daniel, med sin trøblete fortid, som klarer å se svakhetene det etablerte samfunnet ikke får øye på eller ikke vil se.

Det kunne fort blitt banalt og sentimentalt, men takket være Komasas skildring av det som til forveksling ligner ekte mennesker, havner vi aldri der. I stedet får vi en tankevekkende filmopplevelse, hvor han stadig pirker borti de mindre sympatiske sidene til folk som gjerne ser på seg selv som gode og rettferdige, men uten å samtidig skjønnmale den mangefasetterte hovedpersonen. Han har tross alt ingen grunn til å kaste den første stein. Men til forskjell fra mange av sine menighetsbarn, er han klar over det selv.

«Corpus Christi» ble Oscar-nominert i kategorien for beste internasjonale film i år. Det er lett å forstå hvorfor. Nå som kinoene endelig har åpnet igjen, er det all grunn til å velge akkurat denne.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Hun danket ut politikere i kampen om Stavanger-jobb

  2. – Har aldri opplevd

  3. Månafossen: – Vi leter videre til vi finner henne

  4. Gigantfylke med 1,2 millioner innbyggere angriper ferjefri E39

  5. Helsedirektoratet vurderer nye regler for sosiale sammenkomster

  6. – Du skal ikke ha kniv fra Ikea, sier far

  1. Filmanmeldelse
  2. Film
  3. Anmeldelse