Stødig krim fra Stavanger

KRIM: Brutale stavangerdrap i underholdende, men litt for lang krimroman.

Publisert: Publisert:

Lars Helle, ikke han i Aftenbladet – men han på universitetet, har skrevet ny krim. Bra, denne også, mener vår anmelder. Foto: Anders Minge

Grade: 4 out of 6 stars

Lars Helle: Når stormen aldri løyer. 511 sider. Liv forlag.

Han gjør det ikke lett for seg, krimforfatter Lars Helle.

Ikke gjør han det lett for leseren heller.

Før han har skrevet åtte sider, har han servert ikke mindre enn fire forskjellige tekst- og tidsplan: En slags nåtidshistorie (2012) der en ung kvinne dukker opp hos detektiv/forfatter Kurt Stille (som trodde hun var død for lenge siden), et brev fra hennes «mor», et utdrag fra Stilles forrige roman, og et sprang nesten 30 år tilbake i tid (1984).

Puh.

Fire-fem sider lenger ut dukker det jammen opp enda et tekstnivå; utskrift av et politiavhør utført i 2013. Enda lenger ute i boken får vi dessuten store bolker fra både 1994 og 2004. Totalt sett blir det litt for mye, litt for langt.

Men hold ut. Etter at du har brøytet deg gjennom proppen som holder på å ta livet av hele boken på de første sidene, styrer Helle historien sin ganske så trygt framover. I hovedsak kronologisk, og med tråder som knytter de ulike hendelsene og personene sammen.

Foto: Anders Minge

Det handler altså om en kvinne alle trodde døde som liten baby, etter et brutalt drap på hennes barnevakt. Ti og tjue år senere skjer nye drap, og Kurt Stille forsøker å løse gåten fra den oppdiktede øya Smaløy utenfor Stavanger. Der bodde en riktig fargerik gjeng; en særdeles streng biskop, en fanatisk kristenrocker, en fallert grand prix-artist, en fotballspiller, en homofob lærer, en forsoffen forfatter... Persongalleriet er kanskje ikke alltid like troverdig, ingen omtaler en biskop som «hans velærverdighet», ikke engang i 1984, men det får så være.

Dette er nemlig ingen sosialrealistisk roman om forbrytelser. «Når stormen aldri løyer» er en småironisk hvem-gjorde-det-krim med en rappkjefta etterforsker i forteller-rollen. Kurt Stille har samme humor som Gunnar Holt (som Helle har skrevet mange bøker om tidligere), og han lar de to (anti)heltene møtes midtveis i denne boken – en liten finte til glede for trofaste lesere.

Nye lesere vil også finne mye underholdning i denne boken, i alle fall de som selv vil gå på morderjakt mellom permene og klarer å holde tak i trådene uten at det blir vase av dem.

Språklig funker det stort sett, Helle er en god observatør og elsker ironiske bemerkninger. Og denne boken viser også at han er den stødigste leverandøren av krim fra Stavanger-området for tiden. Men jeg blir irritert når han skriver om «uendelig sekund», «endeløse sekunder» og «endeløst øyeblikk». Da er han så langt inne i klisjeland at forlaget burde stoppet ham.

Les tidligere anmeldelser av Helles «Der sirkelen slutter» og «Brennende sinn».

Publisert: