Imponerende!

ROMAN: Heidi Sævareids beretning fra Svalbard på 1950-tallet imponerer. Av flere grunner.

Publisert: Publisert:

Heidi Sævareid er prisnominert for alle sine fire ungdomsbøker. Vår anmelder er imponert også over hennes første voksenbok.

  • Tarald Aano
    Redaktør

Grade: 5 out of 6

Heidi Sævareid: Longyearbyen. 320 sider. Gyldendal.

36 år gamle Heidi Sævareid har gitt ut fire ungdomsbøker så langt – alle har fått priser, eller er nominert til priser. Nå gir hun ut sin første voksenroman, «Longyearbyen», og det forundrer meg ikke om hun også denne gang dukker opp på nominasjonslister og prisutdelinger. Dette er nemlig en helstøpt roman, drevet fram av en stillferdig spenning som ofte tar andre veier enn leseren skulle tro.

«Longyearbyen» er beretningen om det unge paret som reiser til Svalbard på 1950-tallet. Han er lege, hun er hjemmearbeidende med to små jenter. Han er typen som ikke våkner av vind og uvær, men av vakttelefonen som ringer – hun føler seg stadig mer innestengt av vintermørket og erfarer at «det var aldri hvile i henne».

Et klassisk kammerspill, med andre ord, inneklemt mellom og farget av større spørsmål: Om kald krig, om gruvedrift og arbeidsskader, om den norske øygruppen som er fullstendig isolert og innhyllet i mørke store deler av året. De to sliter med sin egen kalde krig der taushet blir et slags barnslig, men ødeleggende, våpen. De lever stadig mer isolert i forhold til hverandre, og kommunikasjonen svikter når den trengs som mest i et mørke som er fullt av skjulte trusler – reelle eller innbilte.

Det meste opplever vi fra kvinnens ståsted, en kvinne som husker «fryktsmaken i munnen». Hun sliter med en tiltagende mangel på nærhet, en stadig sterkere dragning mot naturen, en motvilje mot det sosiale livet ektemannen foretrekker når han omsider har fri og hun mest av alt ønsker seg en rolig hjemmekveld med mann og barn. For andre blir påkjenningen enda større, tungsinn fører til store psykiske lidelser som gir legen enda travlere dager og den lille familien enda flere utfordringer.

Det høres kanskje smått ut, dette, men Sævareids mesterskap ligger nettopp her: Hun løfter familiens historie gjennom et uvanlig presist og vakkert språk. Hun har et imponerende blikk for detaljer, hun gjør bagateller vesentlige og skaper en dvelende uro som aldri blir støyende, aldri overdreven, bare gripende og gjenkjennelig vakker på et støydempet, blåfarget og melankolsk vis.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Fem nye med korona på Jæren

  2. Dette blir dyrere i Stavanger neste år

  3. Pasient tiltalt for drapsforsøk på lege

  4. Nakstad: – Må gjøre endringer for å få kontroll på pandemien

  5. Dommen over budsjettet: – Skremmende, mener Frp. – Bedre enn ventet, sier Rødt

  6. Aker Solutions har ombestemt seg, vil likevel teste utlendinger hjemme

  1. Bokanmeldelse
  2. Anmeldelse
  3. Svalbard
  4. Litteratur
  5. Roman