Nye klovnestreker

«It: Chapter Two» er ikke fullt så skummel som forgjengeren, men byr likevel på rikelig med grøss og spenning.

Publisert: Publisert:

Bill Skarsgård er tilbake i rollen som klovnen Pennywise.

Originaltittel It: Chapter Two

Sjanger: Skrekkfilm. Skuespillere: James McAvoy, Jessica Chastain, Bill Skarsgård, Bill Hader. Regi: Andy Muschietti. USA, 2019. Varighet: 2 timer, 45 minutter. Aldersgrense: 15 år.

Grade: 4 of 6 stars

Stephen Kings roman «It» er den typen bok man trygt kan kalle en murstein, og det var derfor smart å lage to filmer av den i stedet for én. «It: Chapter Two» klokker likevel inn på nærmere tre timer, men det føles heldigvis ikke langtrukkent. Regissør Andy Muschietti bruker tiden godt, blant annet til å reintrodusere karakterene vi ble kjent med i den første filmen.

Det har gått 27 år siden den sjarmerende taper-gjengen nedkjempet klovnen Pennywise (Bill Skarsgård). Men de gjorde også en skremmende oppdagelse - nemlig at skrekken hadde dukket opp med jevne tidsintervaller i årenes løp. Dermed inngikk de en pakt om å samles hvis han skulle vise seg igjen.

Fram fra glemselen

Så spoler vi fram til 2016. Alle unntatt Mike (Isaiah Mustafa) har forlatt den lille byen Derry. Til tross for gode intensjoner har medlemmene av den tidligere så sammensveisede gjengen mistet kontakten med hverandre. Og ikke nok med det - de har også i stor glad glemt både hverandre og sentrale hendelser fra barndommen i Derry. Men Mike husker. Når et lemlestet lik blir funnet i på en elvebredd i byen, forstår han at klovnestrekene har startet igjen, og kontakter sine gamle venner.

Castingfolkene har gjort en utmerket jobb med å finne skuespillere som ligner barna det handlet om i den første filmen. Det blir ikke minst tydelig når vi hopper fram og tilbake i tid, for her er det rikelig med tilbakeblikk - noen ganger så mye at det hele blir litt overtydelig. Samtidig bidrar det til å skape drømmeaktige sekvenser hvor det er vanskelig å vite hva som er fantasi og hva som er virkelighet, noe som er et sentralt premiss i historien: Det er frykten selv som er farlig.

Litt repeterende

Når det er sagt, er ikke klovnen Pennywise noen harmløs skapning heller, så farene er så absolutt overhengende. Det var imidlertid enda litt mer skremmende da hovedpersonene var barn, og tidsintervallet i handlingen gjør at filmen har mistet litt av den såre sjarmen rundt oppvekstskildringene i den første filmen. Den har også et litt repeterende preg, noe som for så vidt er naturlig, med tanke på at både folkene og fiendene er de samme. Det som er mest interessant er kanskje å se hvordan de nå voksne hovedpersonene har utviklet seg, og hvordan de på godt og vondt preges av hendelsene i oppveksten. Det gir filmen en annen dybde enn det man finner i de typiske overlevelsesgrøsserne. «It: Chapter Two» handler vel så mye om samhold og vennskap, og om å gjennomskue splitt og hersk-taktikken som truer med å rive dette i stykker. Den er ikke like skummel som forgjengeren, men fungerer godt på sine egne premisser.

Publisert: