En lærer som blir slått og krenket av elever, føler ofte stor skam

DEBATT: Den grundige artikkelen i Aftenbladet 11.11.2021 får på en god måte frem situasjonen som en del lærere opplever i sin hverdag.

I min egen forskning ved NTNU/OsloMet/USC fant jeg at lærere utsatt for trusler, vold og trakassering fra elever, opplever ensomhet, skam, skyld, manglende støtte fra både kolleger og ledelse.
  • Børge Skåland
    Førsteamanuensis ved institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel

Skolesjef Røen skisserer en rekke gode tiltak som skal hjelpe lærer som havner i utfordrende situasjoner med utagerende elever. Som skolesjefen sier, er utfordringen å lage opplegg som ivaretar både elev som utagerer og ansatte som blir utsatt for «slag mot hode, spark i magen, kvelertak, spytting, kasting av pulter, trusler om drap». Det er ikke småtteri skoleansatte har måttet godta i Sandnes, dokumentert ved 5000 avviksmeldinger de siste fem årene.

Tidligere hadde vi spesialskoler hvor elever kunne ‘bli sendt’. Som Ivar Nicolaisen i gruppa Kvelertak uttrykker det: «Va du en ... så blei du sendt til Skåland skule». Jeg har bevisst utelatt det stigmatiserende ordet brukt i sangteksten, og støtter skolesjefen som understreker at vi snakker om sårbare elever som skal oppleve å høre til og være inkludert i sin ordinære skole.

Også lærerne skal være trygge

Men, – dette kan føre til forhold som oppleves uutholdelige for mange skoleansatte. Mindre ressurser til en skole som krever økning av ressurser for å kunne håndtere elever som skaper uholdbare arbeidsforhold, synes ikke å være riktig strategi. Altfor sjelden nevnes arbeidsmiljølovens 4.3.4 som handler om ansattes rett til et trygt og sikkert arbeidsmiljø. Denne loven gjelder også lærere.

En lærer ringte fra en annen kant av landet for noen måneder siden, gråtende, og spurte: «Har jeg som lærer ingen rettigheter»? Hun var nettopp blitt slått hardt i magen av sin elev. Hun skjønte hvorfor eleven utagerte ut fra sin voldelige hjemmesituasjon og hun opplevde god støtte fra kollegaer og rektor. Likevel var hun fortvilet og opplevde maktesløshet. Det er vondt å bli slått i magen, det er vondt å bli utsatt for de handlinger som beskrives i Aftenbladets artikkel fra skolehverdagen i Sandnes.

Gjesdalbuen tok høsten 2017 opp samme tema som Aftenbladet, ved journalist Ingvild Lygren. Journalisten går gjennom avviksmeldingene i kommunens opplæringsavdeling, og finner alvorlige meldinger om overgrep mot skoleansatte. En episode som nevnes i 7.9.2017, med samme overskrift, er en elev som sier: «Hvis du ikke stikker, skal jeg kløyve hodet ditt med denne jernstangen.»

Læreren skammer seg

Et annet sitat fra samme artikkel, er læreren som uttrykker opplevelsen slik: «Jeg begynner å gråte på vei vekk fra situasjonen. Jeg trenger en og en halv time på å roe meg ned etterpå. Jeg klarte ikke gå på jobb dagen etter. Kroppen ville ikke, jeg ble mo i knærne og begynte plutselig å gråte». Lygrens grundige journalistiske arbeid fra Gjesdal supplerer Aftenbladets inngående reportasje, hvor begge avisene får frem lærernes situasjon.

I min egen forskning ved NTNU/OsloMet/USC fant jeg at lærere utsatt for trusler, vold og trakassering fra elever, opplever ensomhet, skam, skyld, manglende støtte fra både kolleger og ledelse. I tillegg til at temaet er tabubelagt. Å bli utsatt for vold, krenkelser og trusler kan for skoleansatte oppleves om et psykologisk jordskjelv, og et profesjonelt og personlig nederlag. Heder til Aftenbladet som gjør en solid journalistisk jobb for å få temaet på dagsorden. Det må diskuteres på personalrommet, på kurs, på ledelsessamlinger, og som post på regelmessige personalmøter. For å kunne håndtere en uhåndterlig situasjon, trengs ressurser til å ha tilstrekkelig med kvalifisert og egnet personale rundt elever som setter alle ansatte i skolesystemet i pressede situasjoner.

Pynter på skolefasaden

I Aftenbladets artikkel kommer det frem at mange skoleledere «holder igjen» på å rapportere avvik, fordi skolen kan komme i dårlig lys. Ledere skal ikke sensurere læreres ubehagelige opplevelser. Tilsvarende hevder politisk redaktør i Drammens Tidende 1. februar 2021 at skoleledere har «vel så stor bekymring for at saken havner i mediene, og dermed skader drammensskolens omdømme, som over voldshendelsen. Snakk om feil fokus». I Dagbladet nylig refererer Oslo Høyre til Arbeidstilsynet som mener at alvorlige tilfeller av vold mot lærere underrapporteres.

Det blir derfor viktig at vi får et system for rapportering som aktivt, både internt i skolen og videre oppover i systemet og dokumenterer voldssakene i skolen. Journalist Sergio Aukland, viser i sin artikkel i Drammens Tidende i januar i år hvordan politikere stiller kritiske spørsmål til hvorfor ikke voldssaker mot skoleansatte anmeldes eller meldes til Arbeidstilsynet.

Jeg vender igjen tilbake til uttalelser fra lærer i Gjesdal i tidligere nevnte artikkel fra 2017, sitat: «Vi skal ikke ha det slik på jobb. Dette er uholdbart. Både for selve eleven, for lærere, assistenter og medelever.»

En lærer ringte fra en annen kant av landet for noen måneder siden, gråtende, og spurte: «Har jeg som lærer ingen rettigheter»? Hun var nettopp blitt slått hardt i magen av sin elev.
Publisert: