Riktig valg

Hun fikk valget mellom et hjerte av gull eller en gyllen stemme.

Florence + the Machine ble formet i 2007 med Florence Welsh som primus motor. «Dance fever» er bandets fjerde album.
  • Stella Marie Brevik
    Stella Marie Brevik
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Florence + the Machine: «Dance fever» (Universal)

Florence Welsh valgte stemmen og leverer nok et bunnsolid album. Kristen tro blir hyppig referert til av Florence + the Machine, men troende ville kalt Welsh for hedning og heks. Sjangeren er rocka indiepop, men misforstå ei: Florence er metall-beinhard og kompromissløs.

Stemmen vibreres og forvrenges til bristepunktet, og litt til. Lydbildet tilbyr like stort spenn som stemmen: «Dream girl evil» hinter til både Primal Scream og «Gimme shelter». «Heaven is here» er for ritualer, og «Daffodil» er lydspor til skrekkfilmen «2020–2022» .

Medprodusent Jack Antonoff merkes på «Free» og «Back in town». Dave Bayley spesielt på «Choreomania», men Florences univers gjennomsyrer alt. I lyrikken formidles blodig alvor med en skarp humor. Følelsene blir understreket med vibrato og sinne som knekker i stemmen.

«Dance fever» virker for storslagen for formatet. Det hypnotiserer og forhekser, og målet er trolig euforien som oppstår når man danser seg fra sans og samling.

Beste spor: «King», «Dream girl evil».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Vakkert

  2. Svær i Sverige

  3. Kentucky-sanger med sans for varme sanger

  4. Dette var tøft, Jorn

  5. Verdens snilleste blitz­band

  6. Satyricon måler opp Munch

  1. Plateanmeldelser
  2. Plateanmeldelse
  3. Musikk
  4. Musikkanmeldelse
  5. Anmeldelse