Mørk, storslått Batman

Robert Pattinson innfrir som den nye Batman, i en film som er både imponerende og tidsriktig.

Batman er tilbake. Det er bare å komme seg på kino.
  • Kine Hult
    Kine Hult
    Journalist
Publisert: Publisert:

The Batman

Skuespillere: Robert Pattinson, Zoë Kravitz, Colin Farrell, Andy Serkis, Paul Dano, Peter Sarsgaard. Sjanger: Action / Krim / Drama. Regi: Matt Reeves. Nasjonalitet: USA. Aldersgrense: 15 år. Kinopremiere fredag 4. mars.

Grade: 5 out of 6

To spørsmål er nærliggende å stille seg i møte med den nye Batman-filmen: Har en såpass tilårskommen figur noe mer å komme med, og er det egentlig nødvendig at filmen varer i nesten tre timer?

På det første er det heldigvis lett å svare ja. Regissør Matt Reeves har klart å ta den kappekledde beskytteren noen hakk videre inn i vår tid, men uten å miste den mørke stemningen som har kjennetegnet de siste filmene fra Gotham-universet av syne.

Når det gjelder tidsbruken, er det nok lettere å helle mot tja. Det hadde sikkert ikke vært noen krise om man skrelte vekk litt. Når det er sagt, er det nesten altfor lett å bli sugd inn i det mørke, mektige universet Matt Reeves har konstruert, i en slik grad at man på ingen måte tar seg i å se på klokka. Han tar seg god tid til å bygge opp historien, som er av det klassiske og kanskje litt uoppfinnsomme slaget, men som sitter slik den skal.

Rett mann i hovedrollen

Robert Pattinson er glimrende som den humørløse, sorgtyngede Bruce Wayne, og alt som tidligere har vært der av humoristiske avbrekk hos forgjengerne er effektivt barbert vekk. Pattinsons finslepne mimikk viser fram små glimt av følelser hos den maskerte hevneren, små sprekker i det ellers stoiske imaget. Det kunne lett vært dratt for langt, men her er balansegangen perfekt utført.

Zoë Kravitz dukker opp i en stilig siderolle, som en hevner med egen agenda, og vi får flere møter med kjente figurer fra denne delen av DC Comics-universet.

Hovedskurken er The Riddler, noe som legger til rette for en film hvor ulike gåter og rebuser driver handlingen framover, i en katt og mus-lek hvor den mystiske rebusmakeren har regien.

I skyggene

Svart og rødt går mye igjen i fargepaletten, som for å understreke tilknytningen til en underverden, befolket både av åpenbare skurker, men også av de som skjuler seg i skyggene. Reeves klarer å ivareta det lett karikerte preget som finnes naturlig hos figurer fra tegneserienes verden, men kombinerer det godt med mer realistiske og dagsaktuelle problemstillinger. Filmens slektskap med den strålende «Joker» fra 2019 er absolutt til å kjenne igjen.

Filmen har også en god balanse mellom godt koreograferte action- og kampscener og spektakulære oversiktsbilder fra et regntungt og mørkt Gotham. Det hele understrekes av et drønnende lydspor hvor et gjentakende musikalsk tema kan sende assosiasjonene til et visst imperium i en galakse langt, langt borte.

Opprullingen av hvem den mystiske superskurken er tar oss med igjennom en spennende historie om korrupsjon på mange nivåer, med hovedpersonens egen tragiske bakgrunn som et viktig bakteppe. Det er kanskje ikke grensesprengende, men akkurat så originalt som det kan og bør være når man skal lage noe nytt av noe gammelt.

Publisert:

Film- og tv-anmeldelser

  1. Denne filmen om ungdommeleg rå­skap og venn­skap bur du sjå

  2. Musikalsk og visuelt fyrverkeri om Elvis

  3. Charlotte Rampling briljerer som alkoholisert og kjip bestemor

  4. Vår anmelder om enda en Jurassic-oppfølger: Nå må det være nok!

  5. Er alle menn like?

  6. Dette er Obama sin favoritt-western. Det kan eg godt forstå

  1. Film- og tv-anmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Filmanmeldelse