.css-1et2p6y{position:relative;overflow:hidden;clear:both;margin-bottom:24px;line-height:1.3em;}.css-1et2p6y.extendedContent{clear:both;}@media screen and (min-width:981px){.css-1et2p6y.extendedContent{margin-left:var(--extended-content-margin);margin-right:var(--extended-content-margin);}.fullPageWidthDesktop .css-1et2p6y.extendedContent,.fullPageWidth .css-1et2p6y.extendedContent,.fullScreen .css-1et2p6y.extendedContent,.extendedContent .css-1et2p6y.extendedContent{margin:0 auto;width:calc( var(--inner-content-width-desktop) - 2 * var(--extended-content-margin) );}}

Psykologens koronaoptimisme

.css-1qhdkip{position:absolute;z-index:1;width:100%;height:100%;top:0;left:0;object-fit:cover;object-fit:contain;}

Peder Kjøs saknar å kunna klemma folk og vera fysisk tettare saman. Men han meiner folk har vist seg veldig tilpassingsdyktige i møte med korona og fysisk distanse. Foto: Kristian Jacobsen

KAPITTEL: Peder Kjøs si største frykt er å bli einsam og isolert. Men han er optimistisk med tanke på korleis psyken vår handterer korona.

Les hele saken med abonnement