Store doser humor i ekte stavangerkrim

BOK: Lars Helle har to fordeler som krimforfatter: Han har humor – og han skriver om Stavanger.

Lars Helle, universitetslektor i pedagogikk og forfatter i krim.
  • Tarald Aano
    Tarald Aano
    Redaktør
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Lars Helle: En sult som ikke kan stilles. 422 sider. LIv forlag.

Stavangers egen Lars Helle (og nå snakker vi ikke om Aftenbladets Helle, men førstelektoren fra Universitetet i Stavanger) holder koken. Nå er han klar med enda en krimroman fra Usken og Vågen og Storhaug, NB Sørensen og andre velkjente steder – og som vanlig boltrer han seg i ganske gammeldalgse krimklisjeer. Vi møter den slitne antihelten som etterforsker nye og gamle drap i Stavanger, undersøkelsene kommer ubehagelig nær ham selv, og han fyker rundt med bråkjekke replikker og etterpåklok anger.

Ingenting nytt, altså, men Helle leker seg gjennom sjangeren med store doser selvironi og humor. Derfor tåler vi det lett usannsynlige i at vennegjengen fra gymnaset, nokså nær jeg-fortelleren selv, holder kontakt til tross for død og drap og tung sjalusi. Vi godtar at kjendisskuespilleren holder hoff selv om det er helt åpenbart at det blant hennes største beundrere befinner seg en sviker og en morder. Vi aksepterer at løsningen er litt for lett å få øye på allerede midtveis i historien. Og vi flirer velvillig når den rappkjefta jeg-fortelleren lirer av seg formuleringer som «Kollegene stjal visstnok hverandres ideer like enkelt som de kapper hodet av frokostegget», «En dag i slutten av andre gym hadde jeg vært hjemme på grunn av mild forkjølelse, eller en prøve i tysk gramatikk som det også kalles» og «Dama var så tynn at hun kunne fått jobb som fiskesnøre.»

Større vansker har jeg med selve premisset for denne historien: at gamle venner svermer rundt en nokså avdanket og uinteressant skuespiller. Det er nemlig intenting i Helles beskrivelse av henne som forklarer, begrunner eller sannsynliggjør at hun har den magnetiske utstrålingen som hele fortellingen bygger på.

Jeg har også vansker med et fortellergrep som dukker opp altfor ofte i krimromaner: En dagbok, en brevbunke, eller som her, en uutgitt biografi, som kryssklippes inn i handlingen for å gi detaljer og bilder og informasjon som jeg-fortelleren ikke selv kan leserne.

Men okeidå, dette er blod til lyst, og Helle har igjen skrudd sammen en grei etterforskningskrim som funker bedre enn mye av dusinvaren vi oversvømmes med.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Visuelt til­trekkende og ytterst peda­gogisk

  2. Er det mogleg at etter­ordet kan vera den beste delen av ei bok? Det påstår Aften­bladets kritikar her

  3. Sexorientert terapi-roman

  4. Først og fremst spennende og velskrevet, og som bonus kan du lære noe

  5. Vil du forstå ytre høyre? I så fall bør du lese denne boken

  6. Reflektert og stillferdig om en verden etter katastrofen

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Anmeldelse
  4. Krim