Game of Thrones-fansen ventet ikke forgjeves

«House of the Dragon» har mange av de samme kvalitetene som sin forgjenger. Men det er ingen tvil om hvilken serie som beholder tronen.

Matt Smith spiller en av de sentrale rollene, som den egenrådige og brutale Daemon Targaryen.
Publisert: Publisert:

House of the Dragon

Dramaserie i 10 deler. Premiere på HBO Max søndag 21. august. Serieskapere: Ryan J. Condal, George R. R. Martin. Skuespillere: Matt Smith, Paddy Considine, Milly Alcock m.fl.

Grade: 4 out of 6

Det er selvsagt alltid grunn til å være skeptisk når noen prøver å skvise litt mer ut av en kjempesuksess. Kanskje spesielt når det er bred enighet om at nevnte suksess buklandet noe så aldeles i sin siste sesong. Heldigvis er mye å glede seg til i «House of the Dragon», som altså er iscenesatt om lag 200 år før hendelsene i «Game of Thrones». Men mens sistnevnte var en sjeldent detaljrik mosaikk av utallige personer og familier, er «House of the Dragon» snevrere, og konsentrerer seg først og fremst om Targaryen-dynastiet.

Ingrediensene er i stor grad de vi kjenner fra før: Store mengder sex, brutal vold og intrikat maktspill.

Den nåværende herskeren Viserys Targaryen sitter på jerntronen, ikke fordi han tilranet seg makten gjennom sin enorme styrke, han bare havnet der fordi han var den nærmeste mannlige slektningen til den forrige kongen. Kvinnen som var nærmest i arverekkefølgen, ble refusert på grunnlag av kjønn. Og her er vi framme ved noe av det tilsynelatende mest sentrale i denne serien: Kvinners plass i et patriarkalsk, voldelig middelaldersamfunn, hvor menns trang til makt går på bekostning av absolutt alt annet.

Men selv den mektigste kan ikke bestemme hvilket kjønn barna hans skal få, og Viserys får dermed et umulig dilemma: Skal han nominere sin oppegående, men rebelske datter Rhaenyra som etterfølger, eller sin utrolig uegnede og egenrådige bror med det passende navnet Daemon? Man ser på lang avstand at dette ikke kan ende med at alle blir venner og vel forlikte, og veien dit er krydret med imponerende kostymer, skrekkinngytende drager og en hel haug med dårlige mennesker. Sånn sett ligner det til forveksling det vi kjenner fra tidligere.

Noen viktige minus må man dessverre etter hvert konstatere at det finnes her. Det er riktignok elementer av humor og smart dialog, men det er ingen som er i nærheten av å fylle plassen etter minneverdige rollefigurer som Tyrion Lannister. Det er også noe som går tapt når vi zoomer inn på én familie, i stedet for å vise det komplekse maktspillet fra mange kanter, slik forgjengeren gjorde. Og selv om brutaliteten er skrudd opp til 11, er ikke dette en serie som klarer å overraske og sjokkere på samme måte som «Game of Thrones» gjorde. Det er som oftest litt for lett å forutse hva som vil skje rundt neste sving. Men uansett: Dette er en godbit for fansen, og en opptur etter avslutningen på den opprinnelige serien.

Publisert: