Omsorg i kamp med panikkangst

BOK: Lett å like: Cathrine Evelid forteller enda en spennende historie om hverdagslige liv på liv og død.

Publisert: Publisert:

Aftenbladets anmelder liker Cathrine Evelids nye roman «Lyden av fjell». Foto: Aschehoug

Jan Askelund
Forfatter og litteraturkritiker

Grade: 5 out of 6 stars

Cathrine Evelid: Lyden av fjell. Roman. 245 sider. Aschehoug.

Med bøker som er lette å like, har Cathrine Evelid (1969) siden debuten i 2012 nå med denne siste, «Lyden av fjell», gitt ut fire romaner. De er alle befolket av gjenkjennelige og troverdige (om ikke alltid like pålitelige) hverdagsmennesker.

Denne gangen dreier det seg om den plikt- og ansvarsfulle småbarnsfaren Jon Gregersen, som i pappapermisjon med babyen Trude og barnehagesønnen Andreas, samvittighetsfullt tar seg av sine oppgaver med stell og pass, avlevering og småbarnkontroll, handling og vask mens kona Berit går til sitt arbeid som sosialkurator. De to har vært sammen i ti år.

Jon er lydmann, og skulle aller helst gjøre ferdig et oppdrag – som han trenger finere instrumenter enn han har for å ta opp lyden av en brunsnegles hjerteslag (om det finnes noe slikt som lar seg registrere?), og han har ting å få i orden på atelieret han driver med en kompis i farens hus (helst å få hevet ut en uregjerlig kvinnelig leieboer), og han pålegges som dagene går, stadig flere småoppdrag av kona, som har det så travelt i sitt omsorgsarbeid på jobben.

Det er alt sammen vel og bra for Jon, så hver dag går seg til. Men han bærer på ei bør tilbake fra russetida og som har kostet ham fire år i fengsel. Den sitter i ham som panikkangst. Den rir ham som en konstant verkende mare. Hva den konkret kommer av, holder Evelid effektivt tilbake nesten hele romanen igjennom, og skaper slik en anspent stemning som ikke lar seg utløse, men som får leseren til å dele den med Jon, som ikke kan eller vil snakke om den.

Sin hemmete taushet har han felles med faren, som også er en ordfattig mann, en mann som gjør ting, men som ikke snakker om dem. Når nå faren brått får beskjed om at han lider av en galopperende terminal kreft, har Jon for sin del fått mer på sitt livs fat enn han rimeligvis kan svelge unna. Av dette stoffet har Cathrine Evelid skrevet en velkomponert og underholdende, like spennende som vedkommende, fortelling om dagligdagers drama, i et dagligspråk for alle, utviklet gjennom autentisk-klingende dialoger og raske sceneskift over ni kapitler, fordelt på under to uker.

Publisert: