Indie-poet fra Stavanger i ord og bilde
Om livets bølgedaler og topper – og hjertets kunnskap om seg selv.
- Eirik Lodén

Tore Edland: Fra mørket, mitt største lys. Dikt/foto. Upaginert. Poetify Publishing.
Tore Edland (født 1978) fra Stavanger har tidligere utgitt tre diktsamlinger mellom 2010 og 2014. Nå kaller han seg indie-poet, har startet eget forlag og gir her ut en samling med dikt og egne fotografier. Egentlig er det en trippelutgivelse, for boken foreligger i tre ulike format: som vanlig softcover, som e-bok og som lydbok.
Strategien med tekst og bilde i direkte konfrontasjon på en og samme bokside (bare i papirutgaven) gir litt blandede resultater. I beste fall kan dikt og foto smelte sammen til ett visuelt sanseinntrykk der summen blir større enn delene, eventuelt kan selve kollisjonen skape interessante betydningsspenninger. I verste fall kan de to elementene stenge for hverandre, eller lukke tolkningsrommet istedenfor å åpne for videre perspektiver. Uten å påberope meg noen ekspertise på feltet, synes jeg at enkelte av fotografiene isolert betraktet har kunstneriske kvaliteter, mens andre blir for alminnelige eller lettere kitschy.
Noe av det samme kan sies om diktene. En ting som skal karakterisere den stadig tettere underskogen av såkalt indie-poesi, internasjonalt sett, er et direkte, hverdagslig og emosjonelt uttrykk, slik jeg har forstått det. Edlands tekster passer til denne definisjonen. Det handler om livets pendelbevegelser mellom mørke og lys, bølgedaler og topper. På sitt beste finner han treffende formuleringer og når frem til det han i ett dikt kaller en egen ”stemmeskrift”:
UFORBEREDT
Fuglesang
om natten
Jeg er ung
Du er gammel
Ytterst på grenen
detter melodien ned
idet du tar min hånd
Eller han setter enkle ord på kompliserte saker:
SOFIA
Visdom er ikke vis
kaster ikke dom
over hjertets
kunnskap
om seg selv
Helheten gir imidlertid et litt spinkelt inntrykk, litterært sett. Den virker for bundet av et minimalistisk ideal til å omfavne den andre siden av indie-fenomenet: det snakkende, ordrike, på godt og vondt. Men selv om mye her kan synes å ha en selvterapeutisk motivasjon, tviler jeg ikke på at boken, som også rommer en religiøs dimensjon, kan være til trøst og glede for mange.