Stilig storbygrøsser - eller trøttende tungetale?

BOK: En New York-rapport av det aparte, utfordrende, utmattende slaget.

Publisert: Publisert:

Madame Nielsens nye roman høster ikke heftige jubelrop eller et begeistret terningkast fra Aftenbladets anmelder.

  • Steinar Sivertesen
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Grade: 3 out of 6

Madame Nielsen: The Monster. Roman. Oversatt av Knut Johansen. 198 sider. Pelikanen.

Med «The Monster» har danske Madame Nielsen – tidligere kjent som Das Beckwerk, Claus Nielsen, Helge Bille Nielsen eller Claus Beck Nielsen – levert en bisarr roman som nærmest trygler om applaus fra menigheten, dvs. de relativt få akademiske leserne som kan tenkes å sverme for avantgardistisk litteratur i spennet mellom lågt og høgt, faktisk og fiktivt, hobbyfilosofiske funderinger, pornoinfisert homsevold og sær performancekunst av det klassiske slaget.

La det være sagt først som sist – ivrige klappsalver eller heftige jubelrop i form av et begeistret terningkast høster madamen ikke fra meg.

Europeer i New York

Den navnløse hovedkarakteren er en europeer som ankommer New York i november 1993. Ved å vise til en konsert i Perm september 1989 hevder han, ikke lite sjølbevisst, at han har bidratt til Sovjetunionens fall. Nå er det litt diffuse målet hans, ser det ut som, å tilegne seg en annen form for «væren» og få det amerikanske imperiet til å kollapse.

Dagene tilbringer han som fattig arbeidssøker hos den legendariske, hierarkisk strukturerte performancegruppen The Wooster Group med skuespilleren Willem Defoe og hans instruktørkone Elizabeth LeCompte i spissen - om han da ikke vandrer gatelangs rundt på Manhattan. Bare et og annet barbesøk bryter monotonien. Da minnes han på at han ligner Willem Defoe.

Verken kontakten med det berømte avantgardeteateret eller de formålsløse byvandringsrundene byr på stor dramatikk, for å si det mildt.

Grøsserelement

Grøsserelementene som romantittelen peker mot, knytter seg til en velurkledd leilighet med adresse 412 West 25th Street hvor hovedkarakteren overnatter hos et par homofile, tynne tvillinger med hysteriske femistemmer. Ikledd en lyserød og en lyseblå pyjamas av silke fingerer brødrene først, på makabert, rituelt vis, en henrettelse ved å binde leieboeren fast til en stol modellert etter Andy Warhols bilde «Electric Chair», før de så, natt etter natt, voldtar samme mann, slik at han kan vise til et sårt «rasshøl», men også «lyst» som resultat.

Det er rimelig å kalle en handling som dette bisarr, grotesk, gåtefull, original. Spørsmålet er om historien også får en kunstnerisk vellykket utforming.

Et stykke på veg lykkes forfatteren i å binde teksten sammen på systematisk vis. Tvillingmotivet og voldsbruk – bl.a. mordet på John F. Kennedy og de horrible gjerningene til brødrene Menendez - dukker opp i ulike sammenhenger og skaper ekko i fortellingen. Referansene til munkeliv og Andy Warhols verk forplanter seg og har perspektivskapende kraft. Hverdagens gjentakelser knyttes bevisst til ledemotiv av typen «sushi», «fransk toast», «Sprite», «Heinz’ ketchup», «kvinnebryster» og «badekar». Motivisk-tematiske motsetninger som «mørke» og «lys», «glede» og «smerte», «menneske» og «dyr» nedfeller seg. Navn på billedkunstnere, forfattere, filosofer, filmskapere og vitenskapsmenn passerer revy. Analysen av romanens omslagsfoto er insisterende og interessant.

Tåket og pompøst

I det hele tatt - Madame Nielsen har en vid kulturell horisont og vet hva hun holder på med i all sin mannekengaktige, demonstrative kunnskapsformidling.

Men altfor ofte framstår teksten som tåket, pompøst klingende krampeprosa. I lange intrikate perioder fulle av engelske ord og uttrykk, med mange parenteser, kjernebegreper skrevet med stor forbokstav eller i kursiv og med sterke innslag av hobbyfilosofisk snikksnakk, dukker det stadig opp «dype» tanker eller observasjoner som f.eks.: «den stivnede grå blokken av intets permanente stillstand», «den absolutte negasjon av natten og dens krystallinske og til det ytterste ned i minste detalj eksekverte bevissthet om form», «åpne seg i en vei ut eller inn i en annen form for væren», «den fortryllende fremmedgjøringen og forløsningen og forklaringen av verden var opphevet», «den fysiske verdens nesten lydløse implosjon ned i den omvendte skapelsens sky», «den blotte blottede væren i den tiden som gjenstår, og at han selv er uten bestemmelse, et menneske som-om-ikke-et-menneske, kanskje bare et tegn, som ubønnhørlig blir til uten noensinne å bli til noen eller noe, det uavgjørlige () mellom erfaringer og bildet ingen skal se», «så hadde de i nettene i leiligheten forholdt seg til reglene og loven/ livet som form, enten ved å forsøke å bryte eller overskride den/ det eller ved å overholde og følge den/ det inn i dens/ dets forsvinningspunkt, som her, ved å bli loven.»

Slik skriver - iflg Informations anmelder sitert på bokomslaget - «en av dansk litteraturs største stilister». En dikter som for øvrig venter med å avsløre «monsteret» til leseren er kommet fram til side 193.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. En person innlagt med korona

  2. Stavanger får kritikk for plassering av dagligvarebutikker

  3. Slik blir det nye stupetårnet i Stavanger

  4. Nå må vi le av sommerferien vår. Det fikser denne tv-serien

  5. Trafikkulykke i Bekkefaret

  6. Kunder om opphørssalg: – Lureri!

  1. Roman
  2. Litteratur
  3. Bokanmeldelse
  4. Anmeldelse
  5. Bøker