Dødskjekt om kreft

Holy moly! Nina Ellen Ødegård er kanongod når kreften kommer og alt går i dass. Eller går det det?

Ester elsker å leve. Hun vil danse, drikke, ha sex, reise, være med ungene og gå på fest. Så får hun kreft. Da må alt det andre legges bort, eller?
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

«Etterglød», norsk dramaserie. Sju episoder. Med: Nina Ellen Ødegård, Thorbjørn Harr, Sara Khorami, Per Kjerstad, Hermann Sabado, Hanne Skille Reitan. Regi: Atle Knudsen. Manus: Kjetil Indregard og Mads Løken. Premiere 2. oktober på NRK1 og i NRK TV. Alle episodene slippes samtidig på nett.

Kreft, ja. Det er jo någe drid. Ester skal feire sine første 40 år, år som har vært fargesterke, livsglade, fult av en kjekk familie, en god mann, mat drikke og skål for alt det fine i verden, nå skal det danses. Hurra! Men så får Ester beskjeden, den vi absolutt ikke vil ha. «Du har kreft». Hva gjør man nå? Hva skjer med Ester? Hva skjer med den gode mannen, klippen Arild? Hvordan påvirker det vennegjengen som er midt i livet og eksponert for ymse midtlivskriser?

La oss begynne med det mest innlysende: Nina Ellen Ødegård er fantastisk i rollen som Ester. Hun er utstyrt med frekke, gode og varme replikker som hun fyrer av på overbevisende vis. Ester er et ekte menneske, og Ødegård er Ester. I kampen mot kreften vil hun leve. Hun vil danse, drikke, ligge med Arild, tøyse med ungene og feste med vennene sine. Hun gjør alt dette, samtidig som hun står med ene foten i stråling og cellegift. To liv, et godt og et elendig. Nina Ellen Ødegård formilder alle sidene, alle nyansene, til en klokkeren sekser. Og nei, vi gir ikke én millimeter rogalandstillegg. Hun er så bra.

Ester er redd for å dø, men lysten til å leve, og leve skikkelig, er sterkere. Er det mulig? Hjelper det?

Ester må forholde seg til den forbanna kreften. det må også alle som går i bane rundt henne.

Alle skal ned

Så er det følgefeilene. De pårørende, vennene, de som må forholde seg til dritten på armlengdes avstand. Samboeren Arild (Torbjørn Harr) må også ri veldig mange hester. Sorg, sinne, familieliv, jobb, kreft og sex og alt mulig. Harr er også så god som han noen gang har vært på skjermen.

Les også

– Jeg håper mange finner glede i å se denne serien

Sara Khorami spiller venninnen Charlotte. Hun er gift med Jørund, som spilles av Per Kjerstad. Charlotte begynner å tvile på ekteskapet, mens Jørund blir engstelig for selv å bli alvorlig syk. Singel-hønken Finn (Hermann Sabado) er i miksen. Han ligger med alt og alle, har masse penger og ser smashing ut. Når hans beste venn Ester blir dødssyk, er det da på tide å lande i sitt eget liv? Kan det eventuelt være med Marlene (Hanne Skille Reitan), den andre i trekløveret?

Arild (Thorbjørn Harr) er vitenskapsmann, og invitert til Japan samtidig som Ester (Nina Ellen Ødegård) skal få kreftbehandling. Er det opplagt at han ikke skal dra?

«Etterglød» er en knallgod serie. Dialogen er skarp, naturlig og god. Skuespillerne er jevnt over strålende. Fargene er flotte, scenene er innholdsmetta, Serieskaperne tyr til noen klisjeer av typen «sjekker telefonen med hun sover» for å piske handlingen framover. Noen av sidehistoriene havner nesten i klisteret. Der er seriens eneste svakhet. Vi slipper den tunge sosialrealismen og mørke elendighetsbeskrivelser. Folkene er uperfekte, sier uperfekte ting og er kompliserte.

Effektene på hennes omgivelser, forvirringen og fortvilelsen, kommer tydelig fram og er godt fortalt gjennom gode folk i gode roller.

Skuldrene nede

Serien er rørende. Den er morsom, fargesterk, fin, vond og dasker borti de fleste av livets mange strenger. Den later ikke som om sykdom overta absolutt alt for absolutt alle, men den viser samtidig at tentaklene til en kreftsykdom kan rekke veldig langt.

Og Nina Ellen Ødegård, da. Hun er perfekt for dette. Smittende smil, løyen og full av fa#%. Så bunnløst fortvilet. Og ikke minst evnen til å formilde alt det som ligger mellom, det som ikke er svart-hvitt, men kommer i ørten gråtoner. Livet med og rundt kreften fortelles med lave skuldre, men med intensitet, alvor og en dose fandenivoldskhet.

Kreft har aldri vært så kjekt som i «Etterglød». Denne må du se.

Publisert: