Sprengteit gladvold på sitt beste

«The Suicide Squad» treffer blink der forgjengeren bommet. Dette er storslått antihelt-action på sitt mest underholdende, i en film som heldigvis ikke henger på greip.

Idris Elba og Sylvester Stallone (til høyre) spiller to av de sentrale rollene i dette sprudlende og voldelige actioneventyret.
  • Kine Hult
    Kine Hult
    Journalist
Publisert: Publisert:

The Suicide Squad

Skuespillere: Margot Robbie, Idris Elba, John Cena. Sjanger: Action / Eventyr / Komedie. Regi: James Gunn. Nasjonalitet: USA. Aldersgrense: 15 år.

Grade: 5 out of 6

«Suicide Squad» fra 2016 var en forglemmelig affære på de fleste måter. Årets film har samme tittel, bare i bestemt form, noen av de samme figurene, men ellers henger den befriende lite sammen med den første filmen, og godt er det. Regissør James Gunn, kjent for «Guardians of the Galaxy»-filmene, har et bedre manus å jobbe med, men også langt bedre humoristisk timing enn sin forgjenger. Han sikter åpenbart mot det litt drøyere voksen-segmentet innenfor superheltsjangeren, med «Deadpool»-filmene som en passende sammenligning.

Igjen er det et slags b-lag av superskurker fra DC-universet, med og uten superkrefter, som sendes ut på et ekstremt farefylt oppdrag for myndighetene, i bytte mot reduserte straffer. Hvis de overlever, da, noe det bare er middels gode sjanser for. Denne gang skal de sikre amerikanske interesser etter et statskupp i en fiktig søramerikansk øystat, men det viser seg etter hvert at det er langt verre ting enn bare korrupte generaler som truer rikets sikkerhet.

Dette er som tidligere nevnt en film som forsvarer sin høye aldersgrense, først og fremst på grunn av utallige brutale voldsskildringer. Men selv om blod og innvoller til stadighet spruter i alle retninger, beholder filmen sitt tegneserieaktige glimt i øyet og avvæpner brutalitetene med rause mengder humor.

Det er vanskelig å se for seg en film som dette som en ren actionfilm, til det har den for mange idiotiske elementer, deriblant en snakkende hai i badeshorts, et gigantisk sjøstjernemonster og en prikkete fyr som stadig hallusinerer fram sin onde mor.

Heldigvis er den heller ingen ren komedie, og selv om de komiske innslagene er mange, er de godt integrert i handlingen, og tar ikke luven av de mer spennende og actionfylte scenene.

Denne balansegangen er det ikke alle som mestrer, men Gunn har stålkontroll, godt hjulpet av et knippe glimrende skuespillere, samt et budsjett som blant annet tillater en storslått finale hvor et gigantisk monster raserer byen.

Det er befriende med filmer som tør å dra det så langt som denne, og som klarer å beholde en slags indre logikk til tross for sine mange skrullete personer og elleville situasjoner. Alle filmer trenger ikke sikte mot Oscar-nominasjoner, noen ganger vil man bare ha god underholdning. Og det får vi rikelig av her.

Publisert:

Film- og tv-anmeldelser

  1. Dersom Aksel Lund Svindal hadde stilt til valg, kunne han tatt over landet på et kvarter

  2. Det er lett å forstå hvorfor hun vant prisen for beste skuespiller i Cannes

  3. Kan man forelske seg i en robot? Denne filmen prøver å svare på det

  4. Denne filmen blei nominert til Oscar for beste utanlandske film. Det er forståeleg

  5. Ah, så godt å endeleg få sjå ein skikkeleg storfilm!

  6. Ser og høyrest ut som ein inter­nasjonal thriller

  1. Film- og tv-anmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Filmanmeldelse