Aftenbladet – NRK: 27 – 4

KOMMENTAR: Ingen norske aviser anmelder så mange ferske forfattere som Aftenbladet. Det viser en oversikt Klassekampen har laget. Er det bra, det?

Anmeldelser har sentral plass i Aftenbladets kulturdekning - og anmeldelsen av Don de Lillos siste bok nærmer seg 4000 lesere.

  • Tarald Aano
    Tarald Aano
    Redaktør
Publisert: Publisert:

Aftenbladet – NRK: 27–4.

Sånn er resultatet i kampen mellom Aftenbladet, som har fire medarbeidere i sin kulturavdeling, og NRK, som har, ja, atskillig flere. Vår avis har anmeldt 27 av årets litterære debutanter, den statlige kringkastingen bare fire. Det kommer fram i Klassekampens oversikt. Avisen har sett på 49 ferske forfattere og regnet seg fram til at de i snitt får 2,8 anmeldelser i regionale og nasjonale medier.

Best i klassen: Stavanger Aftenblad.

Resultatet er ikke overraskende for dem som følger anmelderiets posisjon i norske medier. At Aftenbladet havner øverst på listen handler nemlig ikke bare om at vi satser på kulturkritikken – minst like avgjørende er det at andre medier reduserer i eller kutter ut anmelderiet. Og da snakker vi ikke bare om litteraturanmeldelser – også konserter, utstillinger og andre kulturuttrykk har fått mindre oppmerksomhet fra aviser og kringkasting de siste årene.

Finnes leserne?

For oss i Aftenbladet dukket diskusjonen for alvor opp for tre år siden. Da så vi tydelig at anmeldelser tapte i det digitale universet. Dels var det vanskelig å finne plass til en terning-kast-4-vurdering av en debuterende forfatter mellom tempo- og uttrykkssterke overskrifter om trafikkulykker, politiske feider og milliardoverskudd. Enda verre var det at anmeldelsene som faktisk ble publisert digitalt, nesten ikke ble lest. Enkelte anmeldelser kunne ha et par hundre lesere digitalt, i tillegg til leserne i papiravisen.

Dermed balet vi, som andre, med følgende vanskelige spørsmål: Skal vi kutte ut, eller skal vi trassig kjøre på?

Vi valgte det siste, av to grunner. For det første har Aftenbladet en lang og stolt tradisjon innen kulturkritikk – og vi mener fortsatt at Aftenbladet, og andre medier, har et ansvar for å delta i en offentlig samtale om kultur og kunst. Spesielt viktig er det å gi rom for ulike stemmer, også fra utenfor Oslo-området. For det andre hadde vi lyst å utfordre oss selv, anmelderne og leserne: Er det mulig å fornye anmelderiet? Hva må til for å skape større interesse for vurderinger og refleksjoner rundt litteratur, billedkunst, teater, musikk, film og fjernsyn?

Noen av de siste bokomtalene i Aftenbladet. Jon Fosse-anmeldelsen er lest av godt over 10.000 lesere – på linje med en godt lest nyhetssak.

Finnes svarene?

Spørsmålene var mange, og svarene ikke alltid like lette å finne. Noe var åpenbart: Aftenbladets lesere er interessert i store lokale navn. Dessuten: En jublende 6-er eller en velbegrunnet 2-er får alltid flere lesere enn en slapp 4-er. Det betyr selvsagt ikke at våre anmeldere skal gi flere topp- og bunnkarakterer for å lokke lesere til bok- og plateanmeldelser. Det ville vært et skikkelig selvskudd, for anmelderens troverdighet og kompetanse er i denne sammenhengen det viktigste vi forvalter.

Derfor måtte vi jobbe også med andre grep innen denne journalistikken; hvilke tekster når ut– og hvorfor? Hvilke anmeldelser faller døde til jorden – og hva kjennetegner dem?

Noen svar ble ganske tydelige: Anmeldelser med beskrivende, poetiske overskrifter fungerer overhodet ikke på nettavisens førsteside mellom dramatiske hendelser og sportslige opp- og nedturer. «Høst i sjelen» eller «Moden debut» er dører ingen lesere ønsker å gå inn. Forresten; 167 lesere, eller 189 på en god dag, klikker seg videre. Det er selvsagt altfor få. Midt-på-treet-vurderinger er heller ikke lesermagneter: Overskrifter som forteller at her har vi en halvgod bok fra ukjent forfatter, er ikke særlig inviterende.

Finnes historier?

Det som fungerer, derimot, er gode historier. Selv en halvgod film kan by på en god historie, en midt-på-treet musiker kan ha hatt opplevelser som preger det nye albumet, og selv den ukjente og uferdige forfatteren kan ha spennende, aktuelle og overraskende poeng. Ved å lete etter disse historiene finner vi oftere enn før fram til lesere – og på enkelte felt har lesingen mer enn tidoblet seg. Særlig kjekt er det når god kulturkritikk er blant våre aller best leste artikler – og det skjer oftere enn før.

Vi er glade for det, og stolte av det vi har fått til så langt. Men vi er på ingen måte i mål: Anmelderiet er stadig under press, og vi må hele tiden fornye oss. Det siste året har vi fått en rekke nye kritikere, særlig innen litteraturfeltet. Og i møte med hver eneste ny bok, plate, film, forestilling, konsert eller utstilling leter vi etter det vesentlige – og det som kan skape interesse, innsikt og refleksjon.

Likevel er det altså med en bismak vi topper listen som Klassekampen har utarbeidet. Plasseringen handler jo like mye om andre mediers kutt som vår satsing.

Her finner du aftenbladets kultursaker - anmeldelser inkludert

Publisert:
  1. Klassekampen
  2. Litteratur
  3. Stavanger Aftenblad
  4. Kommentar

Mest lest akkurat nå

  1. To mindreårige gutter siktet etter knivstikking på Revheim

  2. Politiet søker etter mann som truet ansatte på bofellesskap

  3. Hun har en Porsche i roségull: – Nå som verden er så trist, trenger vi farger

  4. Mann i 30-årene risikerer for­varing etter å ha for­grepet seg på ett år gammel datter

  5. Fire nye smitte­tilfeller i Stavanger – ingen i Sandnes eller Sola

  6. Eva hadde kjørt lastebil i flere år. Da pande­mien brøt ut, så hun en annonse hun ikke klarte å legge fra seg