Vellykket fra Jakob Dylan

Bandnavnet hentes fram igjen etter en platepause på ni år.

The Wallflowers er nå et soloprosjekt der Jakob Dylan inviterer med seg musikere. Foto: Yasmin Than

  • Geir Flatøe
    Geir Flatøe
    Journalist
Publisert: Publisert:

Grade: 5 out of 6

Wallflowers: «Exit wounds» (New West/Border)

Det er praktisk talt håpløst å leve opp til sin far når denne heter Bob Dylan og du velger samme karriere. Jakob Dylan ble født i New York i 1969, og moren er Sara Lownds.

Han debuterte med bandet The Wallflowers i 1992 uten at det vakte særlig oppstyr, men oppfølgeren «Bringing down the horse» passerte fire millioner eksemplarer. Motoren var singlen «One headlight», en låt som varslet at faren faktisk kunne få konkurranse. Slik gikk det ikke. Album nummer tre, «Breach», var bra, men solgte dårlig.

Siden gikk det sakte nedover med Wallflowers. Jakob kompenserte med tre fine soloalbum som hadde fortjent mer oppmerksomhet. Kanskje er det navnet som tynger.

Nå er han tilbake med et nytt Wallflowers-abum, ni år etter det forrige. Bandet er i praksis redusert til et soloprosjekt der Dylan inviterer musikere han lyst til å spille med, her Mark Stepro, Whynot Jensveld, Aaron Embry, Val McCallum og Brian Griffin.

Drevne Butch Walker er sentral som både produsent og musiker, mens Shelby Lynne synger på fire kutt inkludert flotte «Darlin’ hold on».

«The dive bar in my heart» kunne vært Springsteen, «I hear the ocean (When I wanna hear trains» er ikke langt unna Tom Petty og «Who’s that man walkin’ round my garden» er en energisk rocker som Jagger hadde vært glad for å få. Det finnes en Mark Knopfler-følelse i vokalen her og der.

Noe minner også om faren, men Jakob Dylan trenger ikke å sammenliknes med ham. 51-åringen har meislet ut sin egen nisje der impulsene smelter sammen til Wallflowers.

Han synger om skadene vi er påført og framtiden som ikke ser så lys ut, som i fine «I'll let you down but I will not give you up»:

The guide book we're sharing has ended with saying: You'll do whatever you must.


Beste spor: «Maybe your heart’s not in it no more», «I hear the ocean (When I wanna hear trains», «Darlin’ hold on», «I'll let you down but I will not give you up», «The daylight between us».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Polert pop

  2. En mester i sjangeren han skapte i 1990

  3. Det er Italias år i år

  4. Flott solodebut

  5. Vellykket fra Jakob Dylan

  6. Slitesterk plate med flotte sanger

  1. Plateanmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Plateanmeldelse