– Hen, han, hun - hvorfor ikke?

Det flytende kjønn - «hen» - er tema i en ny utstilling på Sølvberget. Men enn så lenge vil ikke Språkrådet ta «hen» inn i ordlistene.

Denne artikkelen er over to år gammel

Kunstutstillingen «Hen - Flytende kjønn» har nå ankommet Sølvberget Kulturhus. Der har drøssevis av kunstnere stilt ut verk som reflekterer deres tanker og tolkninger av flytende kjønn.

– Intensjonen er å vise at det finnes en skeiv tematikk i samtidskunsten hvor kjønnsidentiteten er flytende, sier kurator Tone Lyngstad Nyaas.

«Homo»

Et gjennomgående tema i utstillingen er en skildring av homofile og transseksuelles situasjon.

– Det handler også om humanisme, demokrati og menneskerettigheter. I mange land er det å være homofil eller transperson fortsatt kriminelt, og selv med 30. 000 deltagere i Pride Paraden i fjor, er fortsatt «homo» det største skjellsordet i den norske skolen, sier Nyaas.

– For meg handler utstillingen om friheten til å kunne være den man vil være uavhengig av hvilken kropp man har fått med seg ut i verden, sier Stavanger-kunstner Marit Victoria Wulff Andreassen, som deltar på utstillingen.

Ikke han eller hun

Pronomenet «hen» har de siste årene skapt debatt. «Hen» er ikke bare lansert som kjønnsnøytralt pronomen, men også som et pronomen for enkeltpersoner som ikke vil bli referert til som «han» eller «hun».

Det er vanskelig å anslå hvor mange som identifiserer seg som hen, men undersøkelser fra andre land viser at cirka to prosent av befolkningen har en interkjønntilstand (et paraplybegrep som viser til kroppslig mangfold blant personer født med atypiske kjønnskarakteristika).

Kunst og krenking

I 2017 ble samme utstilling stilt ut ved Haugar Vestfold Kunstmuseum. Da ble sangen «Vagina Anthem», av performancegruppen Hungry Hearts, tatt vekk fra utstillingen bare dager før åpningen. På bakgrunn av at sangen kunne krenke transpersoner. Tonje Gjevjon mente hun og performancegruppen ble sensurert av museet.

– Hva tenker du om dette?

– Jeg forstår og respekterer det. Transpersoner er en gruppe som har opplevd mye diskriminering og krenkelser, men samtidig skal kunsten være fri. Vi må tåle litt. Transmiljøet må også være fleksible og ta del i diskusjonen rundt dette, sier kunstner Narve Hovdenakk, som også deltar på utstillingen.

– Er du redd for å støte noen med kunsten din?

– Nei, jeg er ikke det. Det handler jo om å sette seg selv og kunsten på spill. Verkene mine er ikke laget for å provosere, men hvis de bidrar til en diskusjon, er det bra, mener Hovdenakk.

Irrelevant

- På åpningen ønsket ikke Haugar Kunstmuseum av flere årsaker å fremføre «Vagina Anthem». Om museet hadde tatt samme avgjørelse i dag er et irrelevant spørsmål i denne sammenhengen. Når det er sagt, har Sølvberget stått fritt i sine vurderinger og utvelgelse av arbeider, sier Nyaas.

Kurator Hildegunn Birkeland som har stått for utvelgelsen av verk på Sølvberget.

Omdiskutert

Hovdenakk har med seg to video-verk til utstillingen: «Neoman» (2005) og «Sorry.Remix» (2006).

Begge verkene ble omdiskuterte etter de ble vist på Kunstnerens hus i Oslo tilbake i 2006. Bakgrunnen til dette var videoenes innhold:

«Onanisten stikker sitt hode fram i videoen av Narve Hovdenakk, der kamera er plassert inne i en bil og blotteren snakker til deg utenfra, gjennom vinduet, som om du sitter inne i bilen og ikke kan unnslippe.» (Trond Borgen i Aftenbladet om verket «Neoman» i 2006.)

Sårbart

Hovdenakk tror hans bidrag har fått plass i utstillingen på grunn av hans problematisering av kjønnsstereotypier.

– På mange måter representerer videoene mine noe av «majoritets»-mannens følelser og paradokser. Verkene viser sårbare sider ved identiteten som både er kroppslig, eksistensielt og aktuelt.

- Opplevelsen av egen identitet, knyttet til kropp, kjønn og seksualitet har alltid vært interessant for meg, sier Andreassen.

Hun har arbeidet med disse temaene siden hun begynte som kunstner for nærmere 20 år siden. Tegningene som stilles ut på Sølvberget vil på ulike vis handle om kropp, kjønn og identitet.

Trenger vi hen?

– Hen, han, hun - hvorfor ikke? Jeg tenker at vi trenger det. Så lenge begrepet kan være med på å gi mennesker en mening, betydning og respekt, sier Hovdenakk.

– Der jeg vokste opp var "tvituttling" ordet som ble brukt om folk som ikke passet inn i mann eller kvinne-kategorien. Det var ikke et nøytralt eller positivt ladet ord. Jeg heier på ord som forklarer og åpner opp, og på ord som gjør det mulig å tenke nytt og høyt, uten fordommer, sier Andreassen.

– «Hen» burde vært innført i Norge og i den norske ordboken slik som svenskene innførte pronomenet i 2015. Det burde være en selvfølgelighet og en menneskerettighet å kunne anvende «hen» som pronomen hvis man ikke identifiserer seg med hun eller han, mener Nyaas.

Språkrådet har følgende råd:

Nja til kjønnsnøytralt hen. Bruk helst etablerte kjønnsnøytrale alternativ i generell omtale av personar når du skriv for det offentlege eller på vegner av folk du ikkje har rådspurt.

Ja til kjønnsoverskridande hen. Strekk deg generelt eit stykke for å koma andre grupper i møte dersom dei vil bli omtala på ein viss måte – eller vil sleppa å bli det.

Tja til oppføring i ordbøkene. Det vil seia at vi ventar, men følgjer med på utviklinga i språksamfunnet.

Språkrådet kom med disse rådene i 2016. Daniel Gusfre Ims, seksjonssjef i Språkrådet, sier de ennå står ved lag.

– Når det gjelder oppføring i ordbøkene, vil vi sannsynligvis gjøre en ny vurdering i løpet av året og ikke minst se på utviklinga i bruken av ordet.

Rådet legger også til:

Uansett hva man vil bli kalt, bør man etter vanlig folkeskikk få det ønsket oppfylt i vanlig omgang med andre språkbrukere.

Ett nyttig pronomen

Basert på anslag fra forskjellige studier (blant annet en nederlandsk befolkningsundersøkelse), vil antallet transpersoner i Norge variere mellom 20.000 og 260.000 mennesker. Antallet avhenger av hvor mange som enten føler en usikkerhet, eller føler seg ille til mote, med kjønnsidentiteten sin.

– «Hen» kan være et nyttig pronomen - av flere grunner. I mange sammenhenger, når en skal referere til en person, er det ikke kjønnstilhørigheten som er poenget, sier Wencke Mühleisen, kjønns - og medieforsker, frilansskribent og forfatter.

Et annet argument for bruken av «hen» er ønsket om en tredje betegnelse.

– Flere, særlig unge mennesker, uavhengig av identitet og seksuell orientering, ønsker en tredje betegnelse. En betegnelse som ikke sitter fast i de tradisjonelle fordommene om kjønnsforskjeller.

Derfor blir det for grupper, for eksempel transpersoner, viktig å kunne plassere seg i en tredje kjønnskategori, mener Mühleisen.

– For dem blir dette et spørsmål om identitet, anerkjennelse og tilhørighet.

LES OGSÅ: