I hvalens buk

BOK: Medrivende om havet, døden, kjærligheten – og plasten i en gåsenebbhval.

Eirik Ingebrigtsen markerer 20 år som forfatter med romanen «Sjøskade».
  • Sigmund Jensen
    Sigmund Jensen
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Eirik Ingebrigtsen: Sjøskade. Roman. 184 sider. Oktober.

«Intet er så rommelig som havet ... det siste sunne i den syke verden,» heter det i «Garman & Worse».

I Eirik Ingebrigtsens (f. 1975) gode roman «Sjøskade», der handling og tematikk høver godt med at Erna Solberg nylig ble utnevnt til den høye beskytter for FNs havforskningstiår, er imidlertid ikke havet så sunt som Kielland ville ha det til, og det er ikke måte på hva som kan rommes i buken på en gåsenebbhval heller.

Muligens inspirert av «plasthvalen» på Sotra i 2017 rulles historien ut, om marinbiologen Johs som oppbevarer innholdet i hvalens buk i kjelleren, der han arbeider med en rapport som han håper skal kunne bringe ham tilbake til jobben han er sykmeldt fra etter en dykkerulykke som nesten kostet ham livet og påførte ham underlige, gjentakende drømmer, upålitelige sanser og sviktende kognitiv kapasitet.

Johs begynte å dykke for å «vinna tilbake sjøen», som han har et mytisk-religiøst forhold til og besjeler med menneskelig temperament, men han har vært «kvalm av angst» bare ved synet av fjorden etter at faren og datteren var ved å omkomme i en båtulykke. De tre bor på gården der Johs vokste opp; faren Paal som er sauebonde og nylig ble enkemann, og datteren Jill som jobber i lokalbutikken.

Tidlig i romanen får faren en bøtte flybensin i hodet, det urgamle forbundet mellom menneske og natur er truet fra alle kanter. Det dreier seg om klima, miljøvern og tradisjonell, bærekraftig gårdsdrift, der omgivelser og rekvisitter gis navn etter folkene som tar dem i besittelse: «croydhuset», «paalastolen», og de eksistensielle prøvelser er knyttet til naturen og de store livskreftene. Havet og døden er konstant nærværende, «lamma som legg øyra sine over auga før slakting».

Forfatteren kommer tett på enkeltindividet, enkle hverdagsting, frykt og omsorg, og krydrer med komikk og ymse anekdoter, i en roman som først og fremst bæres av formen. Fremstillingsteknikken ligger nær en slags «stream of consciousness», med sideordninger og repetisjoner, rytmisk, poetisk, presist og suggererende, og med få punktum og pauser. Likevel, det er en dempet og stillferdig prosa; et pusterom i seg selv.

I år markerer Ingebrigtsen 20 år som forfatter, så det passer godt at han kommer med nok en sterk og aktuell bok, den åttende siden debuten.

Publisert:
  1. Roman
  2. Bokanmeldelse
  3. Anmeldelse
  4. Litteratur
  5. Bøker

Mest lest akkurat nå

  1. De ønsket seg en datter som kunne overta butikken og arve formuen. Slik ble det ikke

  2. 16-åring kjørte bil med promille

  3. Nordlyset danset på høsthimmelen

  4. Fugler ved Breiavatnet ble matet med ukokt ris

  5. Til Oslos forsvar: Je suis Oslo!

  6. 18-åring ble den store helten i debuten: – Finner nesten ikke ord