Mors verste mareritt

FILM: Det ene barnet ditt dør. Om ikke det skulle være mer enn nok til å rive deg og din verden i filler: Verre blir det når du, og alle andre, lurer på om ditt andre barn har skylden.

Ane Dahl Torp er moren som opplever det verst tenkelige: Hun mister sin sønn, og kanskje har datteren (Ella Maren Alfsvåg Jørgensen) mer med dødsfallet å gjøre enn hun vil innrømme.
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Storm. Drama/spenning. Regi Erika Calmeyer. Manus: Johan Fasting. Med: Ane Dahl Torp, Ella Maren Alfsvåg Jørgensen, Ane Skumsvoll, Cato Storengen, Øyvind Brandtzæg, Axel Aubert. Norge, 2022. Aldersgrense: 12 år. 1 time 36 minutter.

Starten er gjenkjennelig, hverdagslig, tilforlatelig: Familien skal på tur, de skal ha det kjekt, men ungene i baksetet finner selvsagt noe helt ubetydelig å krangle om.

I dette tilfellet er det alenemoren og hennes to barn, jenta på åtte og barnehagegutten, som skal fiske. Men før mor får ryddet utstyret ut av bilen, er guttungen på vei inn i skogen med storesøster etter, for å passe på ham, men så går alt galt. Alt. Absolutt alt.

Hva skjedde egentlig?

Og hvordan kan mor og søster leve videre etter at broren døde, etter at snakket begynner å gå, etter at klassevenninnene starter hviskeleken om hva de har hørt eller sett eller trodd, når tvilen begynner å spise opp sjelen, og kollegaene, familien, barnevernet, politiet kommer nærere enn du strengt tatt ønsker?

Det blir intenst drama av slikt, rundt en sterk og sliten alenemor (Ane Dahl Torp) som reagerer med beskyttelse, fornektelse, aggresjon og sinne overfor eget barn, egne følelser, andre menneskers reaksjoner, spørsmål og omsorg.

I den fortettede, oftest stille, spenningen ligger filmens styrke. Bildene er ikke overdrevet dramatiske, tvert imot – vanligvis er de sakte, nære, dvelende. Som musikken er det, og som framdriften er det. Vi får små antydninger, vi ser at barnet har noen eiendommelige trekk, men ikke så ekstreme at de ikke kan forklares, eller bortforklares, eller forstås som en fase, en interesse, en særhet.

Men uroen plantes tidlig, og den vokser, biter seg fast og glir over i en angst som eter sjelen og roter til de enkleste gjøremål og forvandler bagateller til kriser. Samtidig får gåten større og større plass – for det er krimfortelling her, en thriller, midt inni familiedramaet.

Selvsagt er det noen partier der dialogene er litt stive, noen scener som bryter ut av filmmagien. Men stort sett funker det godt, og manuset er uvanlig bra skrevet der mistankene og frykten tar stadig større plass både hos hovedpersoner, bifigurer og kinopublikum.

Publisert: