Utroskap og uhygge

BOK: Stramt, sårt, språkbevisst og spennende om utroskap og forsvunnet kvinne. 

Didrik Morits Hallstrøm er en spennende og språkbevisst forfatter som får sagt mye med få ord.
  • Sigmund Jensen
    Sigmund Jensen
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Didrik Morits Hallstrøm: Kvinne savnet. 171 sider. Cappelen Damm.

Det er ikke lett å holde noe hemmelig i en liten sunnmørsbygd, får Håvard Enger erfare i Didrik Morits Hallstrøms (f. 1984) femte roman. Håvard lever et stille liv som dørvakt på den (eneste) lokale puben, og har i noen varme sommermåneder et forhold til nabokvinnen Susanne i de periodene da hennes samboer Kenneth er offshore. Men da Susanne en dag blir borte i fjellet, tar livet en helt annen retning.

Romanen blir etter hvert både en sår fortelling om å lete og lengte, et trekantdrama og en krim. Den allvitende forteller beveger seg ledig i tid og rom, og lar med fortellerteknisk finesse og kiellandsk presisjon i synsvinkelskiftene blikkpunktet veksle mellom Håvard, Susanne, Kenneth og en nidkjær karikatur av en politimann som etterhånden etterforsker forsvinningen som et mistenkelig dødsfall.

Her er også et mystisk avsnitt forfattet av et anklagende «jeg», som antakelig er Håvards far som har ligget død i 14 dager, muligens for egen hånd, og må knyttes til traumatiske opplevelser på barndomsgården.

Kapitlene er korte, episodisk oppbygd rundt scener og tilbakeblikk, med en blanding av nærhet og avstand i fremstillingen. Språket er korthugd og tidvis suggererende, med fine gjennomgangsmotiver: «Plommetreet gynger i vinden, greinene er fulle av frukt».

Gradvis rulles Håvards historie opp, «uroen som har forfulgt ham», det anstrengte forholdet han har hatt til Kenneth siden skoledagene, og romanen beveger seg stedvis inn i en klassisk «whodunnit». Men romanen er også en skildring av utroskap, der forfatteren borer i menneskets lyster og laster, i freudiansk libido og jungiansk psykisk energi, med de anstrengelser de elskende gjør seg for å holde forholdet hemmelig og de samvittighetskvaler et sjelelig normalt utrustet menneske dermed pådrar seg, som på sikt ubønnhørlig leder til at den søte romansen forgiftes av paranoia og bebreidelser.

Så kan man undres over hvorfor det røpes alt på omslaget at Håvard og Susanne har et forhold og slik tar bort en del av romanens latente spenning, og hvorfor forfatteren lar dem gå på kino sammen og ha seg på puben dersom det er så viktig å holde forholdet hemmelig. Det kan nok også reises noen innvendinger mot bl.a. klisjéfylte dialoger og unødvendige utbroderinger, i en ellers stringent og velskrevet roman, der Hallstrøm igjen viser at han er en spennende og språkbevisst forfatter som får sagt mye med få ord.

Publisert: