Kunsten å være kvinne

Jeg fryder meg over kvaliteten i de utstilte verkene, men samtidig provoseres jeg over det faktum at kvinnekamp etter 200 år fortsatt er et dagsaktuelt tema, skriver vår anmelder om denne utstillingen i Rogaland kunstsenter.

"Susurro" Det spanske ordet for å hviske, rasle eller sukke. En kontrast til raseriet en kjenner på i møte med den virkelighet kunstnerne beskriver, skriver vår anmelder.
  • Anne Therese Tveita
    Anne Therese Tveita
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Susurro: Poetisk kvinnelighet
Installasjon, fotografi, maleri, tresnitt, tegning
Inés Tolentino
Belkis Ramirez
Citlally Miranda
Scherezade García
Raquel Paiewonsky
Rogaland kunstsenter

til 09.10. 22

Sjelden har jeg opplevd at en kunstutstilling vekker større ambivalens enn utstillingen Susurro: Poetisk kvinnelighet, som nå vises på Rogaland kunstsenter. Jeg fryder meg over kvaliteten i de utstilte verkene, men samtidig provoseres jeg over det faktum at kvinnekamp etter 200 år fortsatt er et dagsaktuelt tema!

For en tid tilbake, på vei ut fra en forelesning i feministisk filosofi overhørte jeg følgende ordveksling mellom to unge kvinner: “Herregud for en bortkasta time!” “Æsj ja, dette har da ingen relevans for oss i vår tid!”
Som etterkommer av vikingkvinner som hadde rett til både arv og skilsmisse og som i tillegg kunne ta medgiften med seg i skilsmisseoppgjøret er det kanskje tilgivelig at de unge ga uttrykk for at feminisme og kvinnekamp var noe som tilhørte tidligere generasjoner og andre kulturer. De to har tross alt vokst opp med P-piller, barnehageordning, likelønn, kjønnskvotering og forbud mot kjønnsdiskriminering.

En daglig kamp

Så hvorfor er denne og tilsvarende utstillinger så viktige? Jo, fordi kvinnekamp ikke er en kamp vi kjemper én gang så er det gjort, men en kamp som må kjempes daglig og over alt.

Partnerdrap utgjør en fjerdedel av drap begått i Norge. Fra år 2000 til 2022 ble 166 kvinner registrert drept av sine partnere

I syv av ti partnerdrap ble det registrert vold og overgrep i tiden før drapet. Tallene er opprivende og likevel er de lave sammenlignet med mange andre land.

Fem formående samtidskunstnere fra Den dominikanske republikk er samlet i gruppeutstillingen Susurro: Poetisk Kvinnelighet. Gjennom kunsten sin belyser de kvinners situasjon i hjemlandet i en slagkraftig og opprivende utstilling som ikke bare påminner om viktigheten av å holde liv i kampen for likestilling og kvinners rettigheter, men også understreker kunstens grunnleggende rolle som samfunnsspeil.

Raquel Paiewonskys parafrase over kvinnen er blant arbeidene som vises i Rogaland kunstsenter.

Tvangsekteskap og overgrep

Med ganske ulike innfallsvinkler og virkemidler problematiserer de fem blant annet diskriminering, undertrykkelse, tvangsekteskap og overgrep - hverdagen for veldig mange av deres medsøstre verden over. Den mørke tematikken til tross, dette er en gjennomgående vakker, lavmælt og velkuratert utstilling som treffer samtiden godt.

Inés Tolentino tar i bruk alle klisjeer omkring feminine sysler når hun benytter tegning, tekstil, broderi og ørsmå glassperler i sine verk. Som i The 15 year old bride, hvor små, nakne ungpikeføtter stikker frem under falden av det som forstås som en flekkete brudekjole. Det er verd å merke seg at i kunstnerens hjemland ble barneekteskap kriminalisert først i 2021!

Like ved henger en flere meter lang, hvit kjole ned fra taket og gir assosiasjoner til gudinnen så vel som bruden. Raquel Paiewonsky har gitt verket tittelen Immaculate -plettfri/uskyldsren, og hekter oss på ideen om det historiske og religiøse konseptet jomfrubruden. Plagget er sydd sammen av hundrevis av gulvfiller. På gulvet et stykke bortenfor ligger en frekk klynge Bitch balls, -badeballstore mikrofiberbryster med struttende brystvorter. De nærmest ber om å bli rullet, kastet og klemt, men man lar dem ligge.

Citlally Miranda vender blikket innover og maner i sine verk til filosofiske refleksjoner over individ og eksistens, der Scherezade Garcia undersøker kompleksitetene i relasjonen mellom rase, kjønn, identitet og religion i hjemlandet og diaspora.
Belkis Ramírez som døde i 2019 er også representert med flere sterke verk som alle referer til kvinners skjebner.

Ved å unngå store ord og brutale virkemidler fremstår det hele tilsynelatende behersket og kultivert, men et undertrykt sinne ulmer likevel under overflaten og truer med når som helst å eksplodere.

Hviske, rasle eller sukke

"Susurro" er det spanske ordet for å hviske, rasle eller sukke. En kontrast til raseriet og avmakten en kjenner på i møte med den virkelighet kunstnerne beskriver, så hvorfor hviske når man vil brøle?

I boka Good and Mad: The Revolutionary Power of Women’s Anger, utfordrer forfatteren Rebecca Traister leseren til å gjøre et Google-søk over en hvilken som helst viktig kvinne i politikken, og da særlig en som utfordrer den hvite, mannlige makt og autoritet. Du vil sannsynligvis finne en rekke bilder hvor denne kvinnen roper ut i sinne. Dette fordi den beste måten å diskreditere og latterliggjøre kvinnen på er nettopp å avbilde henne sint og høyrøstet -en handling som for lengst er kodet i oss som noe irrasjonelt, farlig og stygt.

Kunsten har derfor lenge vært den arenaen hvor kvinner i større grad har kunnet uttrykke sinne og frustrasjon.
Allerede i antikkens Hellas ble selv språk benyttet som et virkemiddel for å begrense kvinners sosiale aksjonsradius. Både gjennom å påvirke hvor og hvordan kvinner fikk uttale seg og ved å definere ulike uttrykksformer som konfronterende og obskøne. Datidens myter om de rasende mænadene som rev i stykker Orfeus vakte derfor både forferdelse og fascinasjon.

Tidlig på 1600 tallet malte Artemisia Gentileschi sitt berømte maleri av Judith som halshugger Holofernes, og da hun var knapt 17 år gammel skildret hun historien Susanna og de eldre fra det gamle testamentet. Her fremhevet kunstneren gamle menns seksuelle begjær og den unge kvinnens ubehag over deres objektifisering.
På 1970 tallet sjokkertes den vestlige verden av en bølge av feministisk kunst hvor kunstnere med grenseløse metoder tok tilbake eierskap av kvinnekroppen.

Kuratorene bak utstillingen Susurro; Maria Elena Ditren Flores og Juan Carlos Ditren Flores uttrykker et ønske om at også denne utstillingen skal provosere og stimulere til handling til tross for den åpenbare pessimisme dagens samfunn vekker. Og kanskje treffer utstillingen nettopp tendensene dagens samfunn; I kjølvannet av #MeToo-bevegelsen fyltes nylig sosiale media verden over av personlige historier av overgrep og urett og både kvinner og menn tok til gatene i høylytte protesttog da kvinners rett til selvbestemt abort nylig ble angrepet i USA. Kanskje vil Susurro bidra til at flere murrende, hviskende stemmer samles i et større brøl.

Publisert: