Hvor lenge kan man leve på en løgn?

BOK: Hvor lett er det ikke å sammenligne ens eget liv med andres? Men hva skjer når man blir så opptatt av denne sammenligningen at det nesten styrer hele hverdagen?

Agnes Ravatn er nominert til Bokhandlerprisen 2022 for romanen «Gjestene».
  • Nancy Øvrehus
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Agnes Ravatn: Gjestene. Roman. 174 sider. Det Norske Samlaget.

Agnes Ravatn er en av våre mer lokale forfattere. Hun er opprinnelig fra Ølen i Vindafjord, og har både flere sakprosabøker og romanen bak seg. Den mest kjente av disse er kanskje «Fugletribunalet», en bok hun har fått flere priser for. Nå er hun tilbake med en ny voksenroman.

Karin og ektemannen Kai får låne en luksushytte av en Karins barndomsvenninne, men det er med sterk bismak Karin takker ja til oppholdet. Hvorfor har ikke hennes eget liv blitt like vellykket? Vel installert på hytta viser det seg at et kjent forfatterpar har hytte like ved. En liten, enkel løgn baller på seg, og blir til slutt nesten umulig å kontrollere. Plutselig er både Karin og Kai noe langt mer og større enn de egentlig er. Men hvor lenge kan man egentlig leve på en løgn? Og hva skjer den dagen man blir fersket?

Språket i denne romanen er fortreffelig. Ravatn skriver på nynorsk, og dette gir boken en ekstra dybde for min del. Men noe av det beste med denne romanen er at jeg nesten kan føle hovedpersonens stress på kroppen. Karin har selv låst seg inne i en verden hvor livet er et eneste kav. Hvordan hun enn snur og vender på sitt eget liv, holder hun ikke mål i forhold til andre. Når man gjennom romanen blir kjent med hvordan Karin tolker verden rundt seg, er hovedpersonens noe navlebeskuende negativitet fremstilt på en finurlig og helt herlig måte. Et av høydepunktene i denne romanen er absolutt øyeblikket hvor hovedpersonen møter seg selv i døren, og kanskje for aller første gang prøver å se verden i et noe annet lys.

Samtidig er det kanskje noe uforløst og litt rart når korthuset faller sammen for de to løgnerne. Men det er mulig at jeg bare opplever denne delen som litt knapp. Og en liten spoiler alert her; Og det er noe med logikken med å overlevere et personlig manus til noen man vet at lyver om hva og hvem de er ...

Men alt i alt er dette en herlig roman som gjør at man føler seg en smule ille til mote på hovedpersonen sine vegne, samtidig som den kanskje er en liten vekker for oss alle om sammenligningens makt. Det er noe svært så menneskelige med denne sammenligningen av vellykkethet, og måten Ravatn har satt det på spissen på er temmelig genialt.

Publisert: