En drøm, delvis

Drømme-indie fra Tasta skal du ikke kimse av.

Lucid Dreaming: «Foreverago»

Indierock fra Tasta? Undertegnede er lett å få interessert i slikt, og her bør flere melde sin interesse. Lucid Dreaming betyr at man drømmer, men er klar over at man drømmer. Noe sånt. Navnet kler musikken, for her er vi i den drømmende popen, den som duver og buldrer, drivende komp, gitarer som jobber hardt, harmonisk vokal og sanger som sklir ut i kompakte, massive lydmalerier. Er det tøft? Ja, det er det. Denne Tasta-gjengen kan faget sitt. Veldig originale er de ikke. Å finne andre slike band er ingen stor kunst. I Stavanger vil Popface være en naturlig referanse. Så skal de ha for at de setter sitt eget stempel på musikken på sitt beste.

«In the morning» er en drivende god, intens drage av en popsang. «When You Come Over» har noen stadionrock-kvaliteter. Tittelsporet «Foreverago» viser et band som våger å være litt sære, hvilket kler dem. Ikke alt sitter like godt, men de får definitivt vist at de har mye å fare med.

Beste spor: «Foreverago», «In the morning».