Et vidunderlig år med Elena Ferrante

BOK: Noen ganger kommer stor skrivekunst forkledt som en ganske alminnelig spalte i en dagsavis.

Publisert: Publisert:

  • Sven Egil Omdal
    Journalist
Grade: 6 out of 6

Elena Ferrante: Eit år med Elena Ferrante. Oversatt av Kristin Sørsdal. Samlaget.

Selvsagt var det et skup da The Guardian fikk avtale med Elena Ferrante om en ukentlig spalte. Men de kunne vel ikke vite hvor godt hun mestret det knappe formatet? Den store romanen og den lille avisspalten er nærmest litterære motpoler. Hvor lykkelige de må ha vært i redaksjonen da manuskriptene hennes kom, og hun uke etter uke leverte perfekte mini-essays om språk, om kunsten å skrive, om kvinners liv, og om grensene mellom fiksjon og virkelighet.

Er en slik liten betraktning i en dagsavis skjønnlitteratur eller sakprosa? Spørsmålet er bare interessant for mennesker som trenger rutenett for å beskrive virkeligheten. Elena Ferrante beveger seg i et landskap der grensene mellom fiksjon og virkelighet ikke bare er uklare, men uviktige. Fiksjonen skal hjelpe oss til å se den menneskelige tilstand, som er virkelig nok. Og ettersom all skriving er kunstig, er all litterær bruk av det skrevne ord en eller annen form for fiksjon, hevder hun.

Praktfull løgner

Ferrante, som er et pseudonym vi ikke trenger å avsløre fordi det er like virkelig som forfatterens eget navn, forteller om den detaljerte dagboken hun skrev som barn; hvordan hun strevde for å gjøre den så sann som mulig. Til slutt ble hun så engstelig for at noen skulle lese boken, at hun flyttet sannheten over i skjønnlitteraturen.

Les også

9000 barn var inne på audition. Norsk-italienske Elisa (11) fikk hovedrollen i «Mi briljante venninne» ved en tilfeldighet

Samtidig forteller hun om hvilken praktfull løgner hun var som barn. Hun løy så godt at hun ikke engang merket at hun løy. På denne måten ble løgnene hennes mer troverdige enn det andre hun sa. Som voksen bestemte hun seg for å bli en manisk sannferdig forteller. Men lengselen etter barndommens løgner vokste i henne, og hun bestemte seg for å gi dagbøkene en narrativ form som førte henne til romanen. Den som vil, kan lete etter forklaringen på hennes enorme suksess nettopp i denne uklarheten mellom det virkelige og det som er diktet.

Les også

Laust og fast frå Ferrantes virvar

Les også

Mørkt, magisk, mesterlig

Les også

Briljant Napoli-drama

Les også

ROMAN: Fantastisk Ferrante

Språket som nasjonalitet

Hun skriver også om det italienske språket som hennes nasjonalitet. Hun har vondt for å fordøye pizza og spiser sjelden spagetti. Hun gestikulerer lite og hater mafiaen. For henne er det å være italiener å snakke og skrive italiensk. Hvordan ville det påvirket vår hjemlige debatt om vi gjorde språket til den viktigste markør for tilhørighet? Som hun skriver: «Eg føretrekker språkleg nasjonalitet fordi han har dialog som utgangspunkt, fordi han prøver å overskride grenser (...) Omsetjarar er derfor dei einaste heltane mine.»

Blant dem er åpenbart Kristin Sørsdal, som både i romanene og i denne samlingen har oversatt Ferrante på mesterlig vis.

Mange av artiklene hun skrev det ene året hun forsøkte seg som spaltist, handler om feminisme. Hun skriver om hvor vanskelig kvinnerollen er, når den samtidig skal gjøre menn lykkelige og konkurrere med dem, være bedre enn menn uten å fornærme dem. Og hun filosoferer over det å gradvis bli som sin mor, om bånd du trodde du hadde revet over, som du måtte rive over, men som likevel er der, og som til slutt trekker dere sammen igjen.

Mange spaltister henter råstoffet sitt fra nyhetsvrimmelen. Elena Ferrantes små tekster begynner ofte med ordet «Eg». Hun skriver ut fra sitt eget liv, sine opplevelser, redsler og gleder, og hun gjør det på en måte som løfter tekstene ut av avisens forgjengelighet. Normalt er det halsløs gjerning å samle avistekster til bok. Avisen lages for døgnet, og dør med det. Men her er det bare å takke forlag og oversetter for en varig lesefest i 51 korte akter.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Menn på byen spør hvor mye Cechell (31) koster

  2. – Det gjør så vondt i hjertet at noen har gått så langt for å lage en falsk historie om meg

  3. Nå har vi spist den i 50 år - og aldri har vi spist mer

  4. 17 turister ble stoppet på Stavanger lufthavn

  5. Droppet ett tonn rødfarget vann over denne populære Sørlands-øya

  6. Gå kort og se langt med disse ti lokale toppturene

  1. Litteratur
  2. Elena Ferrante
  3. Anmeldelse
  4. Bokanmeldelse