Trist og realistisk drama fra virkeligheten

«Tilståelsen» er ingen tradisjonell påskekrim, men et velspilt drama hvor de etterlatte etter en forbrytelse spiller de sentrale rollene.

Publisert: Publisert:

Martin Freeman spiller en etterforsker som får svi for å ha omgått reglene. Foto: ITV

  • Kine Hult
    Journalist

Påskekrim: Tilståelsen

Britisk serie i seks deler. Sendes på NRK1 fra søndag 5. april kl. 21.45. Alle episodene kommer i NRK TV fredag 3. april.

Grade: 4 out of 6

Det er en tilbakevendende - og fullt forståelig - diskusjon om hvorvidt det er riktig å lage underholdning av virkelige menneskers tragedier, og hvordan man i så fall bør gå fram. Serieskaperne som står bak «Tilståelsen» har åpenbart vært opptatt av respekten for de etterlatte i sin skildring av to drapssaker fra virkelighetens Storbritannia. Her er det ingen blodige drapsscener eller nervepirrende jakt på livredde kvinner. I stedet starter handlingen som en forsvinningsgåte, etter at forbrytelsene er begått, og publikum får heller ingen tilbakeblikk til de aktuelle hendelsene.

En ung kvinne blir meldt savnet av sin samboer. Så introduseres vi for en lang rekke personer, både familiemedlemmer, politifolk og folk i den forsvunnes utvidede krets. Vi blir også presentert for en nabofamilie, hvor nyheten om kvinnens forsvinning blåser liv i angsten over hva som kan ha skjedd med deres egen datter, som ikke har gitt lyd fra seg på lange tider.

Les også

110 tv-tips for lange kvelder

Realistisk og kaotisk

Martin Freeman spiller etterforskeren Stephen Fulcher, som snart er på sporet av en mulig gjerningsmann. Så får vi være flue på en rekke vegger, både internt i politiet, hos familiene som slites mellom redsel og håp og hos en rekke andre personer som på indirekte vis er knyttet til historien. Det er veldig mange å holde styr på, noe som gir serien et realistisk, men også ganske kaotisk preg. Akkurat det samme kan sies om det nærmest famlende kameraarbeidet, som mange vil oppfatte som anstrengende og forstyrrende.

Det store temaet i denne serien er ikke først og fremst drapene i seg selv, men heller hva slags muligheter politiet skal ha til å omgå regelverket for å ta gjerningsmannen. Fulcher unnlot å følge boka fordi han så dette som den eneste måten til å løse en sak på. Det fikk store følger for både saken og for Fulchers karriere, og den interne etterforskningen vies vel så mye plass som etterforskningen av selve drapssaken. Det samme gjør skildringene av de berørte familienes kamp for rettferdighet. Spesielt Imelda Staunton og Siobhan Finneran som etterlatte mødre, gjør sterkt inntrykk. Den ene blir en offentlig figur som fronter en politisk kampanje, mens den andre trekker seg tilbake fra rampelyset og prøver å lappe familielivet sammen. Begges historier er like hjerteskjærende hver på sin måte.

Tunggrodd byråkrati

Det er imidlertid litt vel mange transportetapper her, og mange detaljerte (og realistiske) skildringer av tunggrodd byråkrati. Som nevnt innledningsvis er dette en serie som først og fremst skildrer de etterlattes reaksjoner, og som vier dem den respekten og omtanken de fortjener. Den bruker også mye tid på å vise hvordan politietterforskeren slites mellom viljen til å gjøre det han mener er rett i stedet for det regelverket sier er korrekt.

Underveis mister serien derfor en del spenning og intensitet. Så om man ønsker seg en klassisk påskekrim, er kanskje ikke dette det åpenbare valget. Vil man derimot se et realistisk drama med mange gode skuespillere, er det bare å kaste seg over «Tilståelsen».

Publisert:

Les også

  1. Ti klassiske krimhistorier - helt gratis

Mest lest akkurat nå

  1. Kvinne fra Stavanger omkom i fallulykke i Sirdal - navnet er frigitt

  2. Nytt tilfelle av korona­smitte i Stavanger: – Reiserelatert

  3. Forvirret? Dette er korona-reglene som gjelder nå

  4. Smitte i topphåndball­klubb: Alle spillerne sendes i karantene

  5. Gjenopptok søket etter antatt omkommet kvinne ved Månafossen

  6. Hel Stavanger-familie lager film for hele familien

  1. Anmeldelse
  2. TV-anmeldelse
  3. Påskekrim