Sjefen for Musikkfest: Husk nøkkelen til strømskapet og si ja takk til neste Kvelertak

Etter elleve utgaver av Musikkfest begynner festivalsjef Daniel Engen å se etter en ny arvtager - helst noen uten ledererfaring.

Musikken har alltid vært til stede i livet til Daniel Engen. En epoke nærmer seg slutten, men han har ikke tenkt til å gi slipp på musikken med det første. Foto: Pål Christensen

Publisert: Publisert:

Musikkfest arrangers for 11. gang i Stavanger i dag. Det er Daniel Engen som har hatt styringen på festen siden starten.

Musikkfest er en gratis musikkfestival som arrangeres flere steder over hele verden. Festivalen er rester etter Musikkens dag, som i flere år lå nede i Stavanger. I 2009 tok et arbeidsutvalg med blant andre Stavanger Kommune, Ungdom og Fritid, Star, Martinique og Musikk- og filmbiblioteket på Sølvberget, initiativ til å starte det hele opp igjen.

Arbeidsutvalget valgte Engen som festivalsjef. Hvorfor er han ikke helt sikker på.

– Jeg hadde ingen erfaring, men hadde lyst. Jeg hadde vært mye i media på den tiden. Jeg jobbet for å hindre stenging av to linjer ved Universitet i Stavanger. Jeg antar det var der de så meg, sier Engen.

LES OGSÅ:

Les også

Festivaler: Hva skal til for å overleve, tross minustegn?

Mye på en gang

Spoler vi frem til i dag finner vi Engen på kontoret hans på Tasta. Der jobber han med D2 Productions og Musikkfest.

Lokalet er stort. Rundt tre stoler råder det kaos. Systematisert kaos, vell å merke. Diverse merchendise og plakater fyller rommet.

– Det ser jo rotete ut, men det er et tegn på at det skjer mye på en gang.

– Hvorfor jobber du så mye?

– Jeg har alltid likt å jobbe. Jeg startet i en bensinstasjon da jeg var 13.

Siden den gang har det ikke stått stille for Engen. Han har hatt en haug av prosjekter, men Musikkfest er, og vil nok alltid være, hjertebarnet.

Sa nesten nei takk til Kvelertak

– Hva er konseptet til musikkfest?

– Det handler om å se hva byen har å by på av musikere. Alt fra 13-åringene som står på en scene for første gang, til musikere som har levd av dette i 100 år. Artistene selger drømmer til de yngre, rekrutterer og inspirerer. For artistene er det den dagen det ikke skal handle om penger. Vi gjør dette sammen. Sammen lager vi bare en gedigen fest med musikk.

– Hvorfor er Musikkfest viktig?

– For meg er det jo babyen min, eller baby nummer to. Mange forteller meg at de gleder seg til Musikkfest, på samme måte som julaften. Det er fordi mange spiller selv, man får se kameratene spille, man oppdager nye ting - det er alltid noe gull, det ser vi hvert år.

Samtidig peker Engen på musikalsk inspirasjon og fremtidige stjerner:

De store øynene til en fem-åring når familien går forbi Purifed In Bloods konsert midt på Arneageren.

Slike øyeblikk gjør Engen glad. Få ungdommen inn i band, jo fortere jo bedre. Bransjen har vært gjennom store endringer de siste årene og Engen har merket forandringene.

– I 2009 fikk vi inn en elendig demo fra Kvelertak. Det var ikke noe «wow» der. Vi sto mellom dem og et annet band. Vi valgte dem, og det var heldig. Når de sto på scenen og 300 kids kom løpende mot dem, skjønte jeg lite. Hva skjedde nå, spurte jeg med selv. Etter Kvelertak og Purifed kom det en enorm mengde lignende band. Etter Thomas Dybdahl var det mange triste menn med gitar. I dag er det mindre band og flere artister og elektronisk musikk.

LES OGSÅ:

Les også

Lager festival for hele Jæren – uten ei krone fra det offentlige

Musikkfest er unntaket

Musikkfest fungerer på følgende måte: Konsertstedene henger seg på musikkfest. De sier: Hei, dette vil vi være med på. Deretter melder musikerne sin interesse, eller Musikkfest melder sin interesse. Musikerne plukkes ut og får spilletider. Konsertstedene har ingenting å gjøre med hvem som ender opp med å spille hvor. Konsertstedene tar ikke betaling for å stille med lokaler. Artisten betaler heller ingenting for å få spille. Det gjør heller ikke publikum.

Engen mener dette konseptet er fantastisk. Han skulle bare ønske at alle mente det. Hvert år er det artister han vil ha med, som forsvinner mellom fingrene hans, fordi de ikke var raske nok med bookingen, eller fordi de ikke kan tilby gryn.

– Med en gang du blir signet til et plate - eller bookingselskap blir det vanskeligere. Det er litt leit. Før, for et ungt band, måtte man bygge og bygge, så måtte man ta byen sin. Når man hadde kontroll på byen og det kommer 200–500 mann til konsertene, kunne man begynne å bygge i andre byer. Ta et Kristiansands-band for eksempel, som ser mot andre byer - de har to valg: Enten ta del i Musikkfest. Det er gratis og du får spilt for kanskje 300 mann, som står å lytter. Eller spille på en klubb for 40 mann og komme tilbake sju måneder senere å gjøre det samme en gang til. På Musikkfest får du en gylden mulighet til å ta folk med en gang. Men vi opplever av booking-folk ikke ser dette. De ser på hva de sitter igjen med. Det er mer pengedrevet enn det jeg skulle ønske. Det er klart du ikke skal gå rundt å ta masse gratis-jobber. Du skal ta betalt for tjenestene dine, men det er i mine øyne ett unntak og det er Musikkfest. Du skal være forsiktig med gratis-jobber, men Musikkfest er dagen da bransjen samles.

LES OGSÅ:

Les også

Fantastisk lydspor, halvgod historie

Stavanger hip-hopen er klar for Norge

– Hva trenger vi på Musikkfest i 2019?

– Jeg tror dette blir Hip-hopens år. Kriminell Kunst har vært godt kjent lenge, de leverer som faen på scenen og drar publikum med seg. Men det er her. De har ikke hatt noe nasjonalt gjennombrudd, men nå vant de en konkurranse på bransjefestivalen «100 dager». Hvor festivalene som er tilstede velger ut en artist, eller et band som de vil løfte frem. Vinneren får betalte spillejobber på alle festivalene. I år vant Kriminell Kunst. Så de har en sommer full av festivaljobber. I deres kollektiv, Stavanger Kartell, har mye skjedd. Hvis Kriminell Kunst nå greier å komme opp ett hakk til, tror jeg resten vil følge etter.

– Står det bra til med musikklivet i Stavanger?

– Ja, det synes jeg. Før i tiden besto Stavangers musikkliv av forskjellige «småkonger». Vi så mot Bergen, fordi det var det ikke sånn, der samarbeidet folk. Vi har kommet mye nærmere det de siste tjue årene. Folk samarbeider mer og er ekstremt flinke på instrumentene sine i dag. Inspirasjonskildene deres er helt annerledes i dag, enn det vi hadde for tjue år siden. Musikerne er bedre til å spille i dag.

– Så du har troen?

– Ja. Har alltid troen.

LES OGSÅ:

Les også

Filmet Tønes’ ukjente hobbyer

Kan bli siste året

Tross tro på fremtiden har Engen følt på utmattelse. Han vurderte å gi seg som festivalsjef på 8. året. Jobben tærte på kroppen, det ble for mye. Engen tenkte at han måtte holde ut til 10-års jubileet.

Og nå er vi her, på år 11.

– Det var jo kjempegøy i fjor. Vi tenkte på å få inn en ny festivalsjef, men så gjorde vi aldri det. Så nå er jeg her igjen, men det kan være vi legger ut en annonse om ny leder nå.

– Så dette kan være ditt siste år som sjef?

– Ja, men jeg vet ikke. Det er jo alltid veldig gøy og etterpå flyter man jo på en sky. Men igjen, det er mye arbeid. Samtidig vil jeg ikke stå i veien for at festivalen skal fornye seg. Jeg kunne godt fått inn en høyre hånd, som på sikt kunne tatt over.

– Hva har du lært på 11. utgaver av Musikkfest?

– Jeg har ikke gått på noen store smeller. Det er de små detaljene. Sånn som: Husk nøkkelen til strømskapet. Det viktigste jeg har lært er at jeg ikke skal ha noen arbeidsoppgaver på selve dagen. Da skal jeg være tilgjengelig hvis noe skjer, sjekke ut artister og dokumentere.

– Hvis du kunne valgt en ideell etterfølger. Hvem hadde det vært?

– Usikker på om personen trenger å ha erfaring fra denne type arbeid, eller i hvert fall ikke fra en lederrolle. Noen som har et nettverk, eller kan bygge det og gjerne noen ganske unge, som har «tempen» på hva som skjer. Det er også viktig å være tydelig som person, men som også kan være ydmyk for andre meninger og forslag.

– Er det noen av disse kvalitetene du ikke har?

Tenkepause.

– Jaaaa... Jeg kun nok vært mer tydelig.

– Er du fornøyd med egen innsats?

– Ja.

– Hva ville du gjort annerledes?

– Vi har hatt tilfeller med dårlig lyd. Skulle gjerne vært uten det. Vi hadde et lydanlegg som brøt sammen på den ene scenen en gang. Tilfeldigvis var det Sløtface som skulle spille. De løste det veldig bra. De satt seg ned på gulvet og hadde en akustisk konsert som varte en time, mens folk i bakgrunnen løp rundt å lette etter ny mikser. Ellers tror jeg ikke jeg ville gjort noe annerledes.

Publisert: