Om du kunne sett dobbelt så mange episoder av favorittserien din på like kort tid, ville du gjort det?

Høyhastighetskonsum har inntatt kulturen. Det bekymrer sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen.

Simen Alsvik, regissøren bak den norske TV-serien «Lilyhammer», er negativ til nyheten om Netflix’ nye funksjon. Her er skuespiller Steven Van Zandt som spiller en av hovedrollene i serien. Foto: Andy Kropa / Invision

  • Maria T. Pettrém
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Muligheten til å spille av podkaster og lydbøker på høy hastighet, også kalt høyhastighetslytting, er ikke noe nytt. Apples podkast-plattform har lenge latt lytterne velge om de vil høre podkaster i 1x, 1,5x eller 2x, altså vanlig hastighet, halvannen gang så fort eller dobbel hastighet.

Fenomenet er blitt så utbredt at Wire i 2017 ga slike hurtiglyttere et navn: podfasters.

Nå er høyhastighetsfunksjonen i ferd med å innta et nytt medium. I slutten av oktober kom nyheten om at strømmegiganten Netflix er i ferd med å lansere en testversjon som vil gjøre det mulig for enkelte Android-brukere å øke eller senke farten på avspilling av filmer og TV-serier.

Om du kunne sett dobbelt så mange episoder av favorittserien din på like kort tid, ville du gjort det?

– Reduserer hele produktet

Nyheten om Netflix’ nye funksjon har fått flere filmskapere i Hollywood til å rase. Judd Apatow, regissøren bak filmer som Trainwreck og Knocked Up, skrev i slutten av oktober en Twitter-status der han ga tydelig uttrykk for sin misnøye.

– Ikke fuck med timingen vår. Vi gir dere bra greier. La dem være slik de er ment å være, skriver han.

Simen Alsvik, regissøren bak norske Lilyhammer som var Netflix' aller første originalproduksjon, er også negativ til nyheten.

– Jeg synes ikke noe særlig om det. Ved å muliggjøre en slik funksjon reduserer man hele produktet TV-serier, man gjør det mindre verdt. TV-serier blir noe man bare skal forbruke, et drøvtygg.

Han mener Netflix gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å lansere denne funksjonen.

– De tråkker rett og slett på sine egne produkter. Endringer i avspillingshastighet ødelegger hele ånden og formen til produktet.

Netflix svarer på kritikken ved å vise til at funksjonen lenge har vært tilgjengelig på DVD-spillere.

Kent Mogstad leste 75 bøker på et år. Foto: Privat

Leste 75 bøker

Noen er imidlertid mer ekstreme enn andre når det gjelder konsum av kultur på høy hastighet. I fjor bestemte Kent Mogstad seg for å øke eget kulturkonsum drastisk.

Han ville lese én bok i uken. Målet var å bli smartere. Det var bare et problem: Når han leste bøker, irriterte han seg over at hans egen indre fortellerstemme gikk for sakte.

I løpet av det neste året leste Mogstad 75 bøker. Han fant en enkel, teknologisk løsning: Han hørte alle bøkene på lydbok på dobbel hastighet.

– Jeg ville skru opp farten på meg selv, sier han.

Han hadde allerede brukt økt tempofunksjonen når han hørte podkast, fordi han irriterte seg over folk som snakket overtydelig og langsomt.

– Jeg begynte å dagdrømme og falt ut.

Øker kulturens hjerterytme

– Kultur og informasjon komprimeres til lettfordøyd materiale, sier sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen.

Eriksen har lenge interessert seg for hvordan ny teknologi endrer livene våre og tempoet i samfunnet. Allerede i 2001 skrev han boken Øyeblikkets tyranni som handler om nettopp informasjonsoverflod og betydningen av å prioritere både tid og oppmerksomhet i vår moderne, globale samtid.

«Hastighet er avhengighetsskapende og smittsomt», skriver han i boken.

Thomas Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo (UiO). Foto: Berit Roald

Det ligger en viss ironi i intervjusituasjonen. Da Aftenposten ringer Eriksen for å snakke om økt hastighet, har professoren syv minutter til rådighet før han skal i et Skype-møte. Han snakker derfor raskt og effektivt, som om han forsøker å si så mange ord han kan på syv minutter.

– Vi komprimerer. Jeg snakker med deg i en smarttelefon, som er verden i miniatyr. Kultur og informasjon skal komprimeres til lettfordøyd materiale. Det er noe vi burde ha en kollektiv bevissthet rundt hvordan vi forholder oss til, sier han.

Den såkalt langsomme kulturen, som filmen tradisjonelt har representert, er ikke fritatt denne hastighetsutviklingen.

– Hele kulturens hjerterytme har økt.

– Tvinges til å prioritere

Også Kent Mogstad merket etter hvert at et slikt konsum av bøker ikke var ideelt. I løpet av året merket han at lite av innholdet i bøkene han leste, satt igjen. Han førte lister over alle bøkene han leste, og kunne ofte ikke huske hva bøkene han hadde lest handlet om.

I år har han hatt et annet prosjekt: Han vil gå i dybden istedenfor bredden. Han har lest flere av fjorårets bøker om igjen.

– Det har ofte vært mange gullkorn som jeg ikke fikk med meg ved første gjennomlytting, sier han.

Mogstad forteller at han også har prøvd å se film i økt tempo.

– Stemninger eller følelser i filmer forsvinner med økt hastighet. Jeg kan se Youtube-videoer om konkrete temaer på høy hastighet, men en film med følelser oppleves bare som komprimert, sier han.

Han opplever at tid er blitt mer verdifullt nå som vi stadig må ta bevisste valg om hva vi ønsker å bruke tid på. Vi blir tvunget til prioritere.

– Det gjør meg alltid bevisst på at om jeg velger én ting, velger jeg bort et titall andre alternativer.

Ylva Østby er nevropsykolog og postdoktor ved Universitetet i Oslo Foto: Universitetet i Oslo (UiO)

Tomrommene forsvinner

Ylva Østby, nevropsykolog og postdoktor ved Universitetet i Oslo, bekrefter Mogstads opplevelse: Et økt og mer effektivt informasjonskonsum, gjør oss ikke nødvendigvis smartere.

– Når det gjelder hukommelse, er hjernen vår innstilt på å fange opp en begrenset mengde av det vi opplever. De som konsumerer mye informasjon, vil ikke nødvendigvis sitte igjen med så mye mer likevel, sier hun.

Hun er imidlertid mer bekymret for at tomrommene i hverdagen stadig krymper, selv om det foreløpig finnes lite forskning på effektene av dette.

– Vi fyller hele tiden på med eksternt innhold til hjernen fremfor å la tankene vandre. Det er i tankevandringen vi gjenopplever minner, forestiller oss fremtiden, er kreative, og i det hele skaper en narrativ struktur til vårt eget liv, sier hun og legger til:

– Jeg vil slå et slag for litt langsommere tanker. Prøve å finne rom for tankevirksomhet som ikke er planlagt, men spontan.

Publisert:
  1. Netflix
  2. Kultur
  3. Twitter
  4. Podkast
  5. Utvikling

Mest lest akkurat nå

  1. Jakob Ingebrigtsen om morens «spionasje»: – Lov å prøve seg

  2. Ibrahimaj frir til Viking: – Jeg sier ikke nei takk til å få et tilbud

  3. Koronaviruset: Slik blir vaksineprogrammet som skal ta oss tilbake til hverdagen

  4. Nå samles reisefølget fra Ingvars reiser til gjenforening og førjulskos: - Vi har veldig lyst til å gjøre noe kjekt sammen

  5. Åpen konflikt mellom ordførerne om veikutt: Flere E39-prosjekt kan ryke

  6. Kommunen gjør helomvending - ALS-syke Arvid får fortsette å bo hjemme