Tar menneskesinnene på alvor

Fjorårets vinner av Glassnøkkelen innfrir med langsom, interessant krim.

Tove Alsterdal er en svensk journalist, dramatiker og forfatter.
  • Marit Egaas
    Stavanger
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Tove Alsterdal: «Synkehull». Krim. 340 sider. Oversatt av Rune R. Moen. Gyldendal.

Det begynner i Malmberget i Gällivare, helt nord i Sverige. På samme måte som i Kiruna, har gruvevirksomheten uthult grunnen, og et helt boligområde må rives og flyttes til et erstatningssamfunn. I kjelleren i et av husene finner håndverkerne en halvdød og utsultet mann.

Hovedhandlingen foregår et år senere i Ådalen, et gammelt industriområde som ligger lenger sør i Norrland. En skilt mann i 50-årene er forsvunnet, uten at politiet tar det veldig alvorlig. Men så tar en fotograf bilder av et nedslitt hus langt inne i skogen, og ved fremkallingen oppdager hun noe som gjør at politiet varsles. I kjelleren finner de den savnede mannen, dehydrert og sultet til døde.

Eira Sjödin, som egentlig jobber i det lokale ordenspolitiet, blir hentet til etterforskerteamet på grunn av sin lokalkunnskap og gode kompetanse. Men arbeidet er vanskelig. Det er ingen spor, ingen har sett noe, etterforskerne kommer ingen vei selv om de snakker med mange folk og utforsker ulike muligheter. Tenker de helt feil, er det noe de ikke ser? Så skjer det en ny forsvinning, og denne gangen er det en av deres egne.

Tove Alsterdal fikk Glassnøkkelen for beste nordiske kriminalroman i 2021 for sin forrige bok «Rotvelte». Også de tidligere bøkene hennes er svært gode, og i motsetning til de fleste andre krimforfattere har hun ikke satset på noen serie. Bøkene er enkeltstående og innbyrdes helt ulike. Men med «Synkehull» avviker hun fra tidligere praksis, for dette er andre bok om Eira Sjödin som vi først traff i «Rotvelte». Også personene rundt Eira og noen uavklarte spørsmål i livet hennes kjenner vi igjen fra forrige bok.

Dette er langsom krim, uten noen velsmurt intrige, og uten cliffhangere og actionscener. Lenge er det ganske uryddig og resultatløst, bare veldig ubehagelig, men etter hvert øker tempoet og det blir svært dramatisk når det begynner å rotte seg til mot slutten.

Forfatteren tar menneskesinnene på alvor og interesserer seg for lokalsamfunn, natur og historie. Etterforskerne er folk som oss, som sliter med livene sine og tar dårlige valg, og det samme er folkene de snakker med. Bortsett fra de som kommer fra Stockholm, da. For dette er like mye en roman hvordan folk lever livene sine i dette området i Norrland, som det er en krim.

Inspirasjonen fra Kerstin Ekman, spesielt hennes «Hendelser ved vann», er tydelig. Selv om vi ikke hører «blodets hvisken og benpibernes bøn» slik Hamsun ønsket det, er dette en krim som kjennes i hele kroppen og som sitter i lenge etterpå.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. God og gripende lesning

  2. Ambisiøst? Ja. Vellukka? Nei.

  3. Et rått innblikk i virkeligheten som barselopprørerne kjemper for å synliggjøre over det ganske land i disse dager

  4. Hvorfor døde kona di, Thor?

  5. Spennende og varm og nydelig og ekkel

  6. Godt om vennskap, farskap og mannsrollen

  1. Bokanmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Bokanmeldelse