Musikalsk Teksas

Klar for en sang på nesten et kvarter om død, sjalusi, tippekamp, krangel, vennskap og fiendskap?

«31. januar 1981» er Tore Renbergs tredje soloalbum. Platen slippes en måned etter «Assalamu Alaikum», den fjerde boken i Teksas-serien.
  • Leif Tore Lindø
    Leif Tore Lindø
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Tore Renberg: «31. januar 1981» (Helleland Andelslag)

Tore Renberg har også tidligere gitt ut musikk rundt bokslippene sine, og her kommer (det jeg oppfatter som) lyden av eller rundt Teksas og Hillevågsgjengen. Albumet åpner poetisk. «Et plutselig lys» har ivrig pianofølge, løpende gitar og et lett og luftig lydbilde. En helt fin popsang, verken mer eller mindre.

«Tor Henning»» er en enkel vise, et sidespor i Teksas-universet, om «Nelson Mandela fra Bandyveien», en mann som sliter med friheten i lystig 6/8-takt.

Eg har kvelt en mann med mine egner hender

Eg har flerne fiender enn eg har venner

Sangen flyter fint et sted mellom Tjensvoll og Åna. Enkelt, rett fram og en sånn som setter lette avtrykk. Rocke-Renberg dukker opp på gode «Te krampå tar meg», et lite nikk til drivende nyveiv, 80-og 90-tall, synthpop og indierock, altså Renbergs gamle, musikalske jaktmarker. Denne svinger det av. Man skal også ha en viss respekt for folk som benytter seg av rimet «prematur ejakulasjon – Kirkens Bymisjon». «Min finaste venn» er en melodisterk, lettbeint og nostalgisk fortelling om gammelt vennskap.

Et kvarters død

Albumets store, og veldig lange, utropstegn/spørsmålstegn er «Avdødes tale», en sang som flørtet med kvarteret i lengde. Renberg hentet inspirasjon fra Bellmann og viseprogrocken fra 70-årene (heter det i reklamen), og her skal du tar et dualigt magadrag for å henge med. Et sted mellom Dylans historiefortelling og lange diktsykluser snakker en mann fra kisten om livet sitt, med utgangspunkt i en tippekamp mellom West Bromwich og Wolverhampton i 1981, og den tvilsomme kameraten Kevin Melshei. Sangen er et musikalsk Teksas, en slags musikksatt novelle, et omfattende kunstverk, som sprenger alle vanlige rammer og grenser. Var det lurt? Tja, jo, det er overveldende, interessant og et djervt forsøk. «Avdødes tale» er fascinerende, omfattende, ekstremt ambisiøst, tidvis spennende, komplisert, litt kårni og med ett enkelt ord: Mye.

Nesten 14 minutter er litt overtenning. Likevel, «Avdødes tale» vokser på deg. Den vitner også om en fyr som bare gjør det. Kudos.

Godt essay

Albumet er fint sammensnekret, og Renberg er en tålig god vokalist. Vokalen på balladen «Sylvelin» overlater han til datter Petra Renberg. Hun synger godt, men den sangen stamper hovene i bakken og kommer ingen vei. Tross oppbyggingen mot noe stort og episk, og noen fine tekststrofer («Det er langt fra menneske til menneske») får den aldri skikkelig lufttrykk under vingene.

Døden og Teksas-følelsen gjør comeback i den mørke «Balladen om Janka og Pesi» der Renberg forkynner død, drama og gamle minner. Igjen er fortellingen bedre enn musikken. Han legger seg et sted mellom Janoves store, episke rockeverk og Tønes’ småbruk og historiefortelling (og han virker å lene dialekten litt ut mot Jæren). Musikeren Tore Renbergs album «31. januar 1981» er tett knyttet opp til forfatteren Tore Renberg. Ikke bare er det klare Teksas-slengere her, men han har også skrevet et essay om å lage musikk, sanger som nekter å dø og gamle tradisjoner rundt død og dødsfall.

Essayet er innsiktsfullt og vel så godt som en del av musikken det handler om.

Djerv type

Hvis han var like streng med musikken sin som han er med bokmanusene, ville dette materialet fått seg enda flere runder i kverna. Men særlig med Teksas-bøkene i bakhodet har «31. januar 1981» blitt en ujevn, men ganske djerv, utgivelse. Han lykkes ikke med alt, men det er litt stilig at Renberg fortsetter å kaste seg ut i musikken med hodet først. Han gjør det på en uredd måte, med masse selvtillit og pasjon. Man får gjerne en firer for å være flink, men litt feig. I Tore Renbergs tilfelle er det nesten litt motsatt. Han dundrer på, løsner langskudd fra 40 meter og prøver å skru inn cornere. Han treffer ikke på alt, men det er stilig det som går inn.

Beste spor: «Te krampå tar meg», «Avdødes tale»

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Lekkert og smakfullt

  2. Flott oppfølger

  3. Gjennom­ført flotte versjoner av Georgia-rela­terte låter

  4. Skikkelig gode drid

  5. Hva skal vi leve av etter olja? 90-tallsnostalgi er en mulighet

  6. Rett fra rockeklubben

  1. Plateanmeldelser
  2. Musikkanmeldelse
  3. Plateanmeldelse
  4. Tore Renberg