Pinefull lesning

BOK: Grusomme skildringer av voldtekt og skjending av mindreårig i «nære relasjoner».

Per Knutsen er født og oppvokst på Hamarøy i Nordland, men er nå bosatt i Bergen. Han har til nå utgitt 30 bøker.
  • Jan Askelund
    Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Per Knutsen: «Nakken vil ikke bøye seg». Roman. 240 sider. Cappelen Damm.

Per Knutsen (1951, debut 1976) er ikke skogredd. I roman etter roman skildrer han mennesker som blir påført besværlige liv i lidelse og pine, med oppvekst i en norsk hverdagslighet som må fortone seg som et helvete for den som der blir utsatt for andres maktbegjær og brunst.

Eller det kan handle om «Gamle menns elskov», som en av romanene hans heter, der det nok kan gå fornøyelig for seg, men helst grotesk, brutalt og absurd.

I årets roman følger forfatteren Teo gjennom barndom og ungdom til han mange år etter sin pinefulle oppvekst konfronterer den overgriperen som ødela så mange år av hans liv og påførte ham uhelbredelige sår, og som han nå som godt voksen mann vil tvinge til et oppgjør.

Overgriperen i «Nakken vil ikke bøye seg» befinner seg – som han i virkeligheten utenfor bøkene oftest gjør – i den nærmeste familie. «Onkel», som Teo kaller ham, flyttet sammen med mor da Teo var ni, og utad kunne de tre gå for å være en vanlig kjernefamilie (hva nå dét er), men plaget av rus og andre problemer. Etterhvert kommer det til et punkt der overgrepsofferet Teo har fått det så vondt, og oppfører seg deretter, at sosialtjenestene må gripe inn.

Når «Nakken vil ikke bøye seg» gjør et så heftig inntrykk, må det komme av Per Knutsen skriver i et så direkte, på alle måter enkelt og basisk hverdagslig språk. Han forteller bare hva Teo opplever, hvordan han har det, hva han gjør for å slippe unna, men abstraherer og teoretiserer ikke over tematikken sin. Selv der romanens tittel leses både bokstavelig og metaforisk, med løfte om at den forulempede nok til slutt skal klare å reise seg og løfte nakken, som det heter, viser Per Knutsens skildring bare at det skjer, men analyserer ikke hva motstandskraften og overlevelsesevnen i Teo består i. Det er bar, naken realisme.

Når «jenta», som barnet Teo ble kalt og ofte ble sett som, som voksen og etter år i utlendighet oppsøker «onkel», som for sin del har sittet i fengsel, uteblir oppgjøret. Skjenderen er fortsatt uten syndserkjennelse, tvert om insisterer han på å være den lidende ensomme, som aldri har følt annet enn kjærlighet for Teo. Og uten syndserkjennelse, en innrømmelse av skyld, er straff like hensiktsløs som soning er umulig. Og selv om «Nakken ikke vil bøye seg», forblir denne romanen pinefull lesning til siste slutt.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Visuelt til­trekkende og ytterst peda­gogisk

  2. Er det mogleg at etter­ordet kan vera den beste delen av ei bok? Det påstår Aften­bladets kritikar her

  3. Sexorientert terapi-roman

  4. Først og fremst spennende og velskrevet, og som bonus kan du lære noe

  5. Vil du forstå ytre høyre? I så fall bør du lese denne boken

  6. Reflektert og stillferdig om en verden etter katastrofen

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Anmeldelse