Å grine i smug om kvelden

I Frankrike har boka solgt over 1 million. Den burde selge 1 million i Norge også.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Valérie Perrin: «Å vanne blomster om kvelden». Roman. 464 sider. Oversatt av Kristi Heggli. Cappelen Damm.

Mange kvinner er gift med håpløse menn. Dette vet jeg alt om, for kona er en av dem. Violette Toussaint er en av de andre.

Madame Toussaint bor og jobber på en gravplass på den franske landsbygda. Hun steller steiner og kors, selger blomster, vet hvor alle ligger og er sjelesørger for de etterlatte som kommer innom huset hennes og får te, trøst og kanskje en dram.

Egentlig fikk hun jobben sammen med mannen Philippe, men han forsvant for mange år siden. Hun har ikke hørt fra ham etterpå. Ikke at det er noe savn. Philippe hjalp aldri til, men tok lønna hennes, lå med det som fantes av forbipasserende kvinner eller kjørte rundt med motorsykkelen hele dagen, med mindre han spilte Nintendo. Violette har det bedre uten ham.

Anmeldere som røper for mye av handlingen, er forbrytere. Det skal jeg altså ikke gjøre. Men jeg skal fortelle deg en hemmelighet mot at du lover å ikke jukse når du leser boka.

Lenge er «Å vanne blomster om kvelden» god, men heller ikke stort mer. Den handler litt om livet og døden og kjærligheten, også den kjærligheten som sløses bort. Men forfatteren Valérie Perrin endrer alt med de to siste ordene på side 180. To ord. Det er alt som trengs. Det er lavmælt og spektakulært.

Da jeg leste de to ordene, greide jeg ikke å skjule et hikst, og jeg gløttet bort på kona i sofaen for å se om hun merket at jeg snek meg til å tørke øyekroken. Boka går fra «fin den» til «jøje meg». To ord.

Derfra og inn er dette en uvanlig vakker fortelling om å takle alt livet kaster på deg, men også om å komme seg videre. Stå i det. Eller ikke.

Perrin balanserer innimellom på grensa til meme-setninger av den sorten som folk deler i sosiale medier eller henger opp på hyttedoen. Men hun krysser ikke den grensa annet enn unntaksvis.

Selv om de siste sidene burde vært stokket om litt, er dette en bok du rett og slett ikke vil gå glipp av. Du må love meg å lese den, for jeg vil så gjerne dele den med deg.

I dag klemte jeg kona hardt og lenge. Men jeg fortalte heller ikke henne hvorfor.