Å lykkes i livet

BOK: Hilde Vinje skriver klokt om antikkens lykkefilosofi, i en bok som savner mer av forfatterens egen høyttenkning.

Hilde Vinjes bok er en løfterik motvekt til havet av selvhjelpslitteratur.
  • Anna Serafima S. Kvam
    Litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Hilde Vinje: Én svale gjør ingen sommer. Filosofi om lykke. 101 sider. Res Publica.

Vi pepres med tips om hvordan vi kan oppnå lykkefølelsen. Et Google-søk jeg nylig foretok underveis i arbeidet med denne anmeldelsen, ga hele 70.100 treff på ordet «hverdagslykke». Det er denne ideen – om lykken som forbipasserende øyeblikksfølelser – Hilde Vinje presenterer radikale alternativer til i Én svale gjør ingen sommer. 

Vinje er førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Agder og har skrevet doktorgrad om Aristoteles’ lykkefilosofi. Nå debuterer hun som forfatter med en bok hvor vi presenteres for tre ganske ulike ideer fra antikk filosofi om hva et liv trenger for å være lykkelig.  

Med utgangspunkt i et ordspråk fra vismannen Solon (600 år fvt.) introduseres først påstanden om at lykken aldri kan avgjøres uten å ta dødsøyeblikket i betraktning. Dette vil virke fremmed i en tid hvor vi er «vant med å tenke at det ikke er noen andre enn oss selv som virkelig kan vite om vi er lykkelige». Men ved å vise til hvordan vi stadig lar døden kunne definere et livs lykke (for eksempel ved selvmord), utstyrer Vinje oss med eksempler på hvordan ordspråket likevel lever videre i deler av vår tekning om hva som utgjør gode liv over tid.

Evigheten i et fellesskap

Ja, det er tiden som er en av to fellesnevnerne på tvers av tre idémessige rammeverkene som presenteres i boken. I tillegg til Solon får vi servert ideen om at hendelser som inntreffer etter vår død, kan virke inn på lykken posthumt. Enda rarere! Men ikke fullt så snodig etter at Vinje kontekstualiserer ved å vise til kunstneren Vincent van Goghs tragiske liv og ærerike ettermæle. 

Vinje argumenterer for at van Goghs ry i ettertiden aldri vil kunne ha en effekt som gjør at livet han levde slår om fra ulykkelig til lykkelig. Likevel oppfatter vi historien om livet hans annerledes enn hvis kunsten hadde forblitt ukjent også etter hans død, slik den var da han levde. Gjennom dette eksemplet diskuteres påstanden om hvordan livsprosjektene våre kan få et etterliv som påvirker ideen om lykke i vårt eget liv. 

Vinjes poeng er at ideen forteller oss noe ytterst interessant om vektlegging av fellesskap – den andre røde tråden – i de gamle grekernes tekning. Hvis vi aksepterer at en «svak påvirkning kan skje etter døden», forutsetter det at vi snakker om «[e]t menneske som legger ned betydelige mengder tid i andre personer». Dette står i motsetning til den moderne og individualiserte forståelsen av hverdagslykke, som vi kan kjenne på «mutters alene», og som derfor aldri kan vedvare etter døden. 

Lever du godt? 

I kapittelet om Aristoteles tar Vinje utgangspunkt i utsagnet om at «én svale gjør ingen sommer». Deretter introduseres vi for et rikt nettverk av den tenkerens ideer om hvordan lykketilstanden kan sikres allerede mens vi er i live. Men også for ham er fellesskapet og menneskets handlemåte over tid helt avgjørende. Derfor, skriver Vinje, ville det ikke gitt mening for Aristoteles med et spørsmål om hva som «gjør akkurat deg lykkelig». Han ville heller spurt: «Lever du godt som menneske? Hva er din livsførsel?». 

Bare ved å dyrke de aktivitetene som springer ut av stabile moralske karaktertrekk – såkalte dygder – kan vi nå vårt fulle potensial og blomstre som mennesker. Selv om kravene for å komme dit kan synes strenge, er ideen utvilsomt en tankeeggende kontrast til dagens vektlegging av lykken som følelse, snarere enn tålmodige og fellesskapsorienterte livsprosjekter. 

Vinjes vei 

Som i resten av boken bryner forfatteren til dels sin egen tenkning mot den antikke i kapitlet om Aristoteles. Men denne delen kunne trengt mer av filosofen Vinje! Et eksempel er passasjen om hvilke dygder som er nødvendige for å leve godt. «Blant de aristoteliske dygdene som har holdt seg best siden antikken», skriver Vinje, «er overbærenhet.» Men vi får ikke høre mer om hvorfor hun mener at akkurat dette karaktertrekket stadig utmerker seg som viktig. 

Det samme gjelder da Vinje viser til hvordan Aristoteles vektet teoretisk visdom opp mot praktisk og moralsk livsførsel. Så snart problemstillingen er antydet, slår Vinje fast at boken tar «utgangspunkt i det politiske livet», før hun beveger seg videre. Det hadde løftet utgivelsen om slike ansatser hadde blitt bygget litt mer ut.

Ønsket om mer av Vinjes stemme må likevel leses som et tegn på hvilket grundig tanke- og formidlingsarbeid hun viser. Denne boken er en enkel, men rik introduksjon til filosofi som setter moderne oppfatninger om lykke i perspektiv. Og den er en løfterik motvekt til havet av selvhjelpslitteratur.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Chilensk litterat om det å lese, skrive, oversette, minnes og leve

  2. Prisverdig publikasjon i en klikkorientert verden

  3. – Jeg leser med stadig stigende forferdelse

  4. Romanen «Lincoln Highway» kjennes omtrent like lang som veien som har gitt den navn

  5. Angst, utanforskap og giftige vener

  6. Hva er en god far? Og hvordan tøyler man sitt kokende temperament?

  1. Bokanmeldelser
  2. Vinje
  3. Litteratur
  4. Filosofi