Koselig, men ujevn Springsteen-film

«Blinded by the light» er mer en oppvekstskildring enn en musikkfilm, men Bruce Springsteens lydspor er et perfekt bakteppe for den nesten-sanne historien om unggutten Javed.

Publisert: Publisert:

Javed (Viviek Kalra) drømmer seg bort i Bruce Springsteens musikk i «Blinded by the light». Foto: NICK WALL PHOTOGRAPHY

Blinded by the light

Sjanger: Biografi / Komedie / Drama. Skuespillere: Viveik Kalra, Kulvinder Ghir, Hayley Atwell, Dean-Charles Chapman. Regi: Gurinder Chadha. Nasjonalitet England. Produksjonsår: 2019. Aldersgrense: 9 år.

Grade: 4 out of 6 stars

Det har ikke akkurat vært noen skrikende mangel på populærmusikalske filmer de siste årene. Noen har vært mer eller mindre biografiske, som «Rocketman» om Elton John og «Bohemian Rhapsody» om Queen, mens «Yesterday» var ren fiksjon med musikken til the Beatles som et viktig dramatisk premiss. «Blinded by the light» er en slags mellomting. Den baserer seg på en sann historie om ekte folk, men om en Springsteen-fan, ikke om «The Boss» selv.

Hovedpersonen er tenåringsgutten Javed, som vokser opp i Luton i England på 80-tallet. Han tilhører en tradisjonsbundet, pakistansk familie, og utmerker seg med et usedvanlig talent for å skrive. Når en skolekamerat introduserer ham for Bruce Springsteen, som mange av hans jevnaldrende avskriver som gamlis-musikk, er han solgt. Han kjenner igjen seg selv, familien og lokalmiljøet i tekstene, og han blir fullstendig opphengt i idolet sitt.

Det er åpenbart at regissør Gurinder Chadha har mye på hjertet. Foruten å tematisere den ofte ganske vanskelige perioden når barn skal bli voksne og finne sin egen identitet, går hun løs på britisk politisk historie, rasisme, patriarkalske kulturer og arbeiderklassens kår i det konservative England på 80-tallet. Det kan nesten bli litt for mye av det gode, for Chadha vil si så mye at noen av de mange sporene ikke blir fulgt langt og grundig nok. Og mange av tingene hun sier er blitt sagt med langt større slagkraft i andre filmer.

Når det er sagt, har den absolutt sine øyeblikk, både av det morsomme og rørende slaget. Vi som i likhet med hovedpersonen vokste opp på det vidunderlige 80-tallet vil ha mye å humre over, både hva angår klesstil og musikk. «Blinded by the light» er den typen hjertevarm og koselig film som gjør at du går smilende hjem fra kino. Selv om den altså neppe vil brenne seg fast i minnet til evig tid.

Publisert: