God årbok i sin genre

ÅRBOK: Først leste han som kritisk leser. Så leste han fordi det var kjekt.

  • Gunnar Nerheim
    Gunnar Nerheim
    Gunnar Nerheim, professor emeritus i moderne historie, UiS
Publisert: Publisert:

Grade: 4 out of 6
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Sandnes Historielag. Årbok nr. 22, 2019. Utgitt av Sandnes Historielag

Mange er interessert i lokalhistorie, og i økende grad med økende alder. De mest ambiøse historielagene klarer å utgi sin egen årbok hver høst, som regel flott utstyrt mellom stive permer. Denne høsten utga Sandnes Historielag årboken sin for 22 gang; det er imponerende.

Årbøker synes å være en egen genre. De inneholder mange artikler om ulike emner. De fleste er rundt 10 sider, antagelig ut fra en vurdering om at de fleste ikke orker å lese lange artikler. Årboken for Sandnes har 22 artikler.

Jeg leste menyen og leste det som fattet interessen min mens jeg bladde. De to første om kulturlivet bladde jeg raskt gjennom, ikke fordi de ikke interesserte meg, men de hadde ingen dokumentasjon. Artikkelen om to ungdomslag i Høylands fjellbygd fant jeg mer interessant. Jeg leste også de to neste artiklene om avholdsbevegelsens institusjoner i Sandnes og satt igjen med en følelse å ha fått innblikk i en tid som ikke lenger er vår tid.

Flere fortellinger

Den lille fortellingen om Nikolai Grudes studie- og danningsreise til Schleswig og Danmark i 1870 fenget meg. Han dro på studietur for å få nyttige ideer i driften av planteskolen han nettopp hadde startet. Det er flere artikler om planteskoler i årets utgave. Ståle Julius Olsen skrev om Grude og Målfrid Takle Folkvord om Peder Severin Sandved og Gandalen Planteskole. Jeg er stort sett hjelpesmann i hagen, men disse artiklene fenget meg, og jeg leste også de andre artiklene om planteskoletemaet. Det er bortimot 40 sider om planteskoler i årboken, og antagelig vil årgangen bli husket for dette temaet.

Artikkelen til Tove Iren Lea om mor til Arne Garborg, Ane Oline Jonsdatter Raugstad og livet i hennes familie, ga meg ideer som kan komme til nytte i egen forskning. Deretter ble det en del blaing til jeg kom til side 213 og Jørn Haugvaldstads nesten 30 sider om «Speedwaysportens historie på Jæren 1930 – 2000». Den vakte barndomsminner. Når 10-12-åringer hørte lyden av JAP-er og JAWA-er og kjente lukten av nafta på idrettsbanen på Randaberg, sprang vi som gale for å se på speedway-kjørerne som trente.

Leste - fordi det var kjekt

Plutselig var jeg ikke kritisk leser lenger. Jeg leste bare fordi det var kjekt. De fleste leserne av årbøker har kanskje den innfallsvinkelen. Men her vil jeg minne om at lokalhistorien også bidrar til økt historiekunnskap rent generelt. For historikeren kan årbøkene også være en kunnskapsbank gjennom årtier. Veldokumenterte artikler har større verdi for ettertiden enn de som er helt uten fotnoter og litteraturhenvisninger. Redaksjonen i Sandnes Historielag gjør en god jobb med hensyn til dokumentasjon sammenlignet med mange andre årbøker. Men trenger historielaget et forbedringsmål – sørg for at alle artikkelforfattere dokumenterer påstandene sine.

Les også

Hvor ble det av arbeiderkulturen?

Jeg leste menyen og leste det som fattet interessen min mens jeg bladde. De to første om kulturlivet bladde jeg raskt gjennom, ikke fordi de ikke interesserte meg, men de hadde ingen dokumentasjon. Artikkelen om to ungdomslag i Høylands fjellbygd fant jeg mer interessant. Jeg leste også de to neste artiklene om avholdsbevegelsens institusjoner i Sandnes og satt igjen med en følelse å ha fått innblikk i en tid som ikke lenger er vår tid.

Flere fortellinger

Den lille fortellingen om Nikolai Grudes studie- og danningsreise til Schleswig og Danmark i 1870 fenget meg. Han dro på studietur for å få nyttige ideer i driften av planteskolen han nettopp hadde startet. Det er flere artikler om planteskoler i årets utgave. Ståle Julius Olsen skrev om Grude og Målfrid Takle Folkvord om Peder Severin Sandved og Gandalen Planteskole. Jeg er stort sett hjelpesmann i hagen, men disse artiklene fenget meg, og jeg leste også de andre artiklene om planteskoletemaet. Det er bortimot 40 sider om planteskoler i årboken, og antagelig vil årgangen bli husket for dette temaet.

Artikkelen til Tove Iren Lea om mor til Arne Garborg, Ane Oline Jonsdatter Raugstad og livet i hennes familie, ga meg ideer som kan komme til nytte i egen forskning. Deretter ble det en del blaing til jeg kom til side 213 og Jørn Haugvaldstads nesten 30 sider om «Speedwaysportens historie på Jæren 1930 – 2000». Den vakte barndomsminner. Når 10-12-åringer hørte lyden av JAP-er og JAWA-er og kjente lukten av nafta på idrettsbanen på Randaberg, sprang vi som gale for å se på speedway-kjørerne som trente.

Leste - fordi det var kjekt

Plutselig var jeg ikke kritisk leser lenger. Jeg leste bare fordi det var kjekt. De fleste leserne av årbøker har kanskje den innfallsvinkelen. Men her vil jeg minne om at lokalhistorien også bidrar til økt historiekunnskap rent generelt. For historikeren kan årbøkene også være en kunnskapsbank gjennom årtier. Veldokumenterte artikler har større verdi for ettertiden enn de som er helt uten fotnoter og litteraturhenvisninger. Redaksjonen i Sandnes Historielag gjør en god jobb med hensyn til dokumentasjon sammenlignet med mange andre årbøker. Men trenger historielaget et forbedringsmål – sørg for at alle artikkelforfattere dokumenterer påstandene sine.

Publisert:
  1. Sandnes
  2. Lokalhistorie
  3. Anmeldelse
  4. Bokanmeldelse

Mest lest akkurat nå

  1. Vil gjøre Byhaugtunnelen om til sykkeltunnel

  2. Reagerer kraftig på at de må til Stavanger i cupen: – Idiotisk

  3. Disse vaksineres denne uken

  4. Norsk flaggbærer satte ny norsk rekord i OL

  5. Dette var lenge et unntak innen eldreomsorgen. Det er det ikke lenger

  6. – Folk blir herjet med i arbeidslivet